Vi finner KMM sonene gjerne ved kaffemaskinen, på røykehjørnet eller i kantinen. Og det er ofte de samme personene som tar initiativ til surheten også. Det er ofte mennesker som du hører si ”hadde det ikke vært for den eller den hadde jeg hatt det så fint” eller ” man må jo bare bli sur når noen gjør slik”. Det er som om de ikke selv er årsak til noe i sitt eget liv men lever utelukket på effekt.
Hvordan er det med deg? Tar du selv ansvaret for dine tanker, ord, handlinger og følelser?
Et lite importfirma jeg kjenner til hadde kun kvinnelige ansatte og en kvinnelig leder som hadde sett seg lei på hvordan de ansatte tok med seg personlige problemer og frustrasjon inn på arbeidsplassen og forsuret hele miljøet. Hun lanserte derfor ”SURE DAGER”. Er du sur en dag ringer du inn og forteller at du blir hjemme fordi du er sur, sa hun. Hos oss skal vi ha det trivelig sammen og det er ikke plass for surhet. De ansatte syntes dette var en morsom og glimrende idé og bifalt avgjørelsen. Det ble vedtatt at de hver skulle ha mulighet for å være sure to dager i året. Tror du noen av dem noensinne har ringt inn og sagt de blir hjemme fordi de er sure? Jeg vil tro at bare tanken på å gjøre dette får dem til å trekke på smilebåndet, og dermed bli i bedre humør…
En toppleder hadde med seg en konsulent for å bistå under tøffe forhandlinger og omstillinger. Dagene var fulle av telefonsamtaler, møter, frustrerte mennesker og mye mas og kjas. Måltider ble fortært stående mellom møter, og etter tre tøffe dager sier lederen til konsulenten at ”i dag har jeg lovet kona og barna å komme hjem og spise middag. Du er velkommen til å bli med meg”. I taxien sitter begge i viktige telefoner på vei hjem til lederen.
Utenfor døren står det et vakkert lite tre, og konsulenten legger merke til at lederen rører på grenene før han åpner døren til sitt hjem. Innenfor døren er det som om noe skjer med lederen. Stresset i kroppen er som blåst bort, og ansiktet hans ser umiddelbart mykere ut. Rytmen og hastigheten på stemmen er behagelig, og det er som om han har all verdens tid og tilstedeværelse for sine tre barn og kone. De har en meget hyggelig middag med latter, samtaler og nærhet, og når konsulenten og lederen etter et par time går tilbake til bilen, spør konsulenten hva som skjedde.
La du merke til treet, spurte lederen, det er et helt fantastisk tre. Når jeg kommer hjem henger jeg fra meg mine problemer og bekymringer der, slik at jeg ikke tar dem med meg inn i min private sfære og til min familie. Og så sa han, mens smilte lurt til konsulenten, at ”det beste er at når jeg går ut igjen, har de fleste av dem forsvunnet av seg selv”.
Denne historien fortalte jeg nylig til et firma jeg jobber for. Da jeg var der neste gang, hadde de gått til innkjøp av en stor grønn plante som de hadde satt utenfor sin avdeling, og som nå kun gikk under navnet Hit men ikke lenger treet.
Du har selv valget om du vil ha sure eller gode dager. Hva er ditt valg?
