Av Mina Kristoffersen
Å bryte en langvarig relasjon kan være krevende.
Det holder ofte ikke å si takk for meg. I relasjon er vi energimessig forbundet, og vi næres av den andres energi både på godt og vondt.
Derfor er det nyttig å få klippet disse forbindelsene slik at vi kan trekke vår egen energi tilbake i oss selv.
Når vi opplever å være sterkt forbundet i en usunn relasjon vil vi ofte oppleve at vi kjører «kontrolldrama», adferd som har til hensikt å få kontroll på situasjonen. Dessverre er det sjelden at denne adferden oppnår sin hensikt.
Hvis den ene parten ønsker seg ut av relasjonen, vet den andre akkurat hvilke knapper som må trykkes på for å skape dårlig samvittighet i den som vil ut.
Og slik kan vi i relasjonen danse rundt i en evighet.. Relasjonen kan da bli preget av ungåelsesadferd, ofte gjennom å undertrykke dine sanne følelser. Dette holder en stund, akkurat så lenge du klarer å undertrykke de motstridende følelsene.
Dette leder ofte til konflikter og uunngåelige konfrontasjoner. Verdiene våre havner på kollisjonskurs.
Når vi har lovet en annen evig kjærlighet og forlater relasjonen, ser vi det som at et løfte blir brutt. Et svik mot den andre. Et annet perspektiv er å trekke løftet tilbake. Trekke det tilbake fordi du slett ikke lenger er den samme personen som du en gang var da løftet ble gitt.
Mennesker utvikler seg hele tiden. Å holde fast i en relasjon som er usunn er å stagnere positiv utvikling samtidig som du holder fast i smerten. Det er mye som er flott med å tilhøre et «vi», og når vi har det godt etableres en sterkt felles identitet. Da kan det være utfordrende å se seg selv som et «jeg» utenfor relasjonen.
Våre egne grenser kan også bli utydelige. Hvor er dine grenser? Hvor slutter du, og hvor begynner den andre? «Vi» representere noe som er kjent og trygt, selv når det ikke er godt lenger. Som mennesker kan vi kun ta ansvar for våre egne følelser, andre må ta ansvar for sine.
Og hva er egentlig verst? Å bli beskyldt for å svikte noen, eller å svikte deg selv og det som er ditt hjertes sanne følelser?
Er det respektfullt å leve med et menneske du ikke elsker bare for å unngå å såre den andre?
Relasjoner er utfordrende og fantastiske. Relasjoner oppstår og avsluttes. Relasjoner forblir. Relasjoner utvikler seg i positiv eller negativ retning. Kjærlighet er en gave, allikevel så sterkt forbundet med smerten. Er det slik at når du snakker hjertes språk og sier at «jeg elsker deg» lurer smerten under skjortekragen med frykten for å miste den du elsker?
Å være menneske er en krevende øvelse. Det følger ingen bruksanvisning med heller!
Den viktigste personen du har en relasjon til i livet er deg selv. Hvordan velger du å kommunisere med deg selv. Er ditt selvsnakk preget av positiv eller negativ indre dialog? Respekterer du deg selv og dine følelser?
Jeg har truffet mange mennesker med indre dialog om seg selv som er så kritisk og fordømmende at det kvalifiserer til mobbing hadde det vært sagt høyt! Den indre mobber er en snik, og lar du den få operere fritt programmerer du deg selv til en lite positiv tilstand. Den indre mobberen er jo også så utrolig spesifikk i sin kritikk. Den vet akkurat hvordan skoen trykker. Når relasjoner blir krevende og vi mottar kritikk fra andre, har den indre mobberen et herremåltid!
Derfor er og blir relasjonen vi har til oss selv den viktigste i livet. For det vi tenker, påvirker det vi føler, og det vi føler påvirker det vi gjør. Noen hevder også at det vi opplever utenfor oss selv er en projeksjon at det vi opplever inne i oss selv.
Uansett hvilken relasjon du har til « deg selv», er det dette «selvet» du tar med deg inn i dine relasjoner, «nissen» følger altså med på lasset, selv om du flytter til andre siden av jordkloden!
Det aller beste jeg vet med selvutvikling ,er at når det er noe jeg ikke er tilfreds med, kan jeg gjøre noe med det. Den muligheten har alle som ønsker det!
