Tatt av tiden
Jeg liker å jobbe, jeg liker å ha mye på gang. Som oftest er det press uten stress.Og jeg er ikke redd for å brette opp ermene og skikkelig stå på. Mitt dilemma er at jeg kan bli for “på”. Jeg blir skikkelig oppslukt og drevet av alle mine aktiviteter. Jeg glemmer rett som det er at jeg er et menneske med behov for både hvile og mat. Det er forholdsvis ukomplisert å holde kurs eller foredrag om stressmestring. Jeg kan en god del om tematikken. Og det er bra. Samtidig blir det av og til litt langt mellom liv og lære.
Er det noen som kjenner seg igjen?
Å gå fra lære til liv
I dag er jeg glad og stolt av meg selv.
Jeg var skikkelig sliten da fredagen kom etter en maraton uke på jobb med reising, kurs og møteaktivitet.
”To do” listen jobbmessig var blitt temmelig stor, mailboksen formelig svulmet.
Ok, endelig helg tenkte jeg. Nå har jeg mulighet til å komme noe à jour i forhold til ”to do” listen.
En kjapp dusj, og jeg våkner til. Dette klarer jeg, tross slitenhet.
På vei inn i dusjen slo et sitat fra en katolsk pater inn i meg som en kalddusj: ”Du kan enten holde hviledagen hellig en dag i uken eller du kan ta dem på løpende bånd på sykehuset. ”
Sitat-kalddusjen hjalp, det er heldigvis ikke alltid så mye som skal til før jeg får sortert litt og forstår at det handler om å gå fra lære til liv.
Pålogging og avlogging
Vi har alle forskjellige terskler for press, og livene våre er i bevegelse. Noen ganger tåler vi mye, andre ganger mindre. Vi kan til og med bygge opp våre stressmuskler slik at vi tåler mer. Det er kjempespennende. Samtidig er det utrolig viktig å skjønne at vi ikke er overmennesker.
Dersom vi vil mestre å være skikkelig pålogget, trenger vi en gang iblant også å tillate oss å være skikkelig avlogget. For å være kreative trenger vi rekreasjon.
Effektivitet uten slack blir ofte ineffektivitet. Hvorfor det? Fordi vi lar hjernen hele tiden jobbe på et høyt intensivt nivå. Da kan vi lett miste vårt optimale ytelsesnivå. For å være der trenger vi balanse mellom høyintensiv tid og lavintensiv tid . Det er noe med å gi oss selv handlingsrom for å lade batteriet.
“Slapp av” slack
Jeg tror det er Atle Roness som så klokt har påminnet oss om at veggen mellom jobb og hjem i dagens samfunn er temmelig perforert. Vi er kunnskapsorienterte mennesker. Prosjekter, dilemma, mulige løsninger kverner rundt i hodene våre, ofte døgnet rundt.
Dette øker presset. Derfor er ”slapp av” blitt kjempeviktig, det er like viktig som ”skynd deg – stå på”. Uten ”slapp av” slacken mister vi vårt optimale ytelsesnivå. Det blir vanskelig å skille hastesaker fra viktige saker, saker tar lengre tid, kreativiteten stivner, atferden endrer seg ofte i negativ retning,. Vi blir dessverre ikke beste utgave av oss selv verken i forhold til andre mennesker, oss selv eller oppgavene.
Pressmestring
Hvor mye press tåler du? Og når blir press negativt stress? Selvledelse er kjempeviktig. Du kan gjerne utsette deg selv for press. For det meste tenker jeg at de fleste av oss har godt av mental kondisjonstrening, slik at våre mentale muskler ikke dovner bort.
Samtidig er det viktig å gi seg selv tillatelse og slack til å være avlogget også.
Derfor er jeg glad i skrivende stund. Jeg er glad, pålogget og effektiv. Jeg ga meg selv i helgen slack til å være avlogget. Og jeg ga meg selv en god del mer tid enn tiden en rask dusj tar.
Erica Grunnevoll
