Hvordan kan metafor bruk hjelpe mennesker ut av mønstre og få nytt perspektiv?
Fordypningsoppgave skrevet av Per Inge Molvik
Kreativ ledelse og Coaching Nivå C
Ingen påtvungen læring blir noensinne sjelens eie
-Platon
1.0 Innledning
I denne oppgaven er det spesielt to aspekter jeg vil se nærmere på. For det første vil jeg belyse hvordan metaforbruk jeg har lært kommer til sin rett i konkrete situasjoner i hverdagen. Dernest vil jeg vise til hvordan metaforer kan være med på å endre fastlåste mønstre. Og ikke minst hvordan det kan berike fantasien vår og få leseren/lytteren til å se ting fra nytt perspektiv. Jeg vil også flette inn Milton Ericsson, og hvordan han bevisst brukte det ubevisste sinn til å endre på fastlåste mønstre. Jeg valgte denne oppgaven fordi jeg finner det morsomt, berikende og virkningsfullt å bruke bilder i språket. I min iver etter å utforme denne oppgaven gikk jeg ut i «spagaten», og inspirasjon fant jeg i alt fra billedbøker for barn, bibelen og metaforer med magisk kraft.
1.1 Egne erfaringer og eksempler
En historie trenger nødvendigvis ikke være basert på sannhet eller oppramsing av rasjonalitet eller fakta. Mange historier eller ord kan kanskje være litt vanskelig å oppfatte betydningen av ved første utkast. Ordene transporteres videre til det ubevisste sinn og underbevisstheten utformer egne bilder og forhåpentligvis ny forståelse. La meg vise til eksempler i hverdagen. En noe skoletrøtt og uinspirert niendeklassing fikk en a-ha opplevelse. En mattelærer jeg jeg hadde på ungdomstrinnet danset og gestikulerte mens han skrev ligninger og algebra, kan jeg minnes. Han pratet om Coca Cola, fotballkort og gullmynter og skatter, i stedet for tall. I starten trodde jeg mannen var på nippet til å tippe over i psykiatrien, og det var like før jeg vurderte å ringe et nødnummer. Det som denne læreren egentlig gjorde var å få meg til å se det på en annen måte. Matematikk var plutselig blitt en meny som jeg likte.
Pulten var blitt til et dekket bord og læreren var servitøren. «Kelner, kan du hjelpe meg»? «Jeg trenger mer input»! Jeg forstod også at denne restauranten må «gå rundt» og ha likviditet. Den dansende «kelneren» var et viktig fysiologisk bilde der jeg kan se gleden av å løse en oppgave og sette to streker under svaret, i stedet for å tenke at det er kun en obligatorisk del av den norske skole sitt pensum. Tørt og kjedelig. Og ikke får jeg bruk for det heller. Akkurat det motsatte gjorde jeg plutselig på en underfundig og enkel måte.
«Regningen, takk»!
I NLP har jeg lært å bruke teknikker for å endre tilstand, bryte mønstre og komme fra et ståsted til ønsket sted (og tilstand). Ta for eksempel tidslinjen, en teknikk der jeg går i gjennom fasene og alle valgene i livet. For å lage meg et bilde på hvor jeg er og har vært, har jeg laget min egen strek. Først smakte jeg på ubehaget av alle mine dårlige valg og all min skyldfølelse og anger. Deretter laget jeg en tidslinje hvor jeg så for meg en lang, smal gymnastikksal. Proppet full av apparater og hindre. En svaiende turnhall. Min egendefinerte 10-kamp. Øvelsene har vært mange og flere apparater har jeg «trynet» på. Dette tolket jeg dit hen at jeg måtte det for å komme videre til neste «øvelse». Jeg starter i frittstående fra barndommen. Fri som fuglen. Enkel øvelse for nybegynneren. Videre over bøylehest i ungdomstiden. Her er det fort gjort å falle fra. Vingler fra side til side og faller av hesten opptil flere ganger. Men videre kommer jeg. Tar sats opp hopper over både hinder og bukk. Dødt. Flagget er oppe. Om igjen er dommen. Og jo flere ganger jeg jeg bommer og mislykkes, blir jeg flinkere. Så var det ringene sin tur. Høyt svever jeg og fallhøyden blir stadig høyere. Kontroll er nøkkelen, og som en jungelkatt lander jeg på fire bein. Jeg er blitt stødigere. Jeg har tross alt fire bein å stå på. Det er tid for å ta sats. Trampetten gir meg et ufortjent fall. Jeg faller og føler meg helt svingstang etter en dobbel araber flikk – flakk. Jeg avslutter med å stå fritt. Ringene er sluttet. Ni blank. Denne reisen var for meg en egen læring av de feilene og alt det gode jeg har gjort, og hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort. Det har
gjort meg til den jeg er i dag. Jeg ser det tydeligere, og det er en dypere mening. Akkurat slik som dette bilde jeg laget, og hvordan det gav meg ny mening.
1.2 Metaforbruk i alvor og humor.
Vanskelig tema kan også belyses billedlig. Mange kan ha vanskelig for å sette ord på tabubelagte handlinger for eksempel. Gro Dahle og Svein Nyhus illustrerer dette mesterlig etter mitt syn i bøkene om incest. Der personer ofte endrer karakter, fra struts til blekksprut for eksempel. Eller fra skøyete apekatt til uhåndterlig drage. Blekkspruten viser til hvordan, i dette tilfelle, faren har overgrepet seg på dette barnet. Armene slynger seg over offeret og tar fullstendig kontroll over barnet. Og dette med gjenfortelling i bilder blir også redningen. Barnet forklarer om blekkspruter og mørkt blekk som gir mening om noe svært alvorlig som har skjedd. Uten denne metaforbruk ville det kanskje blitt svært vanskelig for hovedpersonen å fortelle om det.
Nå var dette et alvorlig tema og det viser at bruk av bilder kan være så effektivt og virkningsfullt også i traume- og sorgarbeid. Et annet og godt eksempel, synes jeg er på måten jeg fikk et familiemedlem til å reflektere mer over hva som er viktig i livet. Det kan selvfølgelig være opp til enhver å definere. Jeg ville uansett forsøke å påvirke han til å ikke kun tenke profitt og resultat/mål. Først forsøkte jeg med faktabasert tilnærming: «Negativ stress over tid kan føre til en rekke lidelser». «Finnes det ikke noe annet du kan balansere det med»? «Det er viktig å pleie vennskap og ha tid til familie», fortsatte jeg. Rasjonell faktabasert tilnærming ga ingen effekt. Det var da jeg trakk opp mitt trumfkort; «Hvis du haster gjennom livet ser du kanskje målet i det fjerne men ikke blomstene langs veien». Dette gav han ny mening, og jeg fikk høre at nettopp dette bilde fikk han på andre ideer og tanker.
Et annet favorittuttrykk, som gir en noe dypere mening er et dikt jeg kan komme i fare for å proklamere ved enkelte sammentreff. Det lyder: «Jeg har ingen diadem til ditt hår – ingen ring til din finger – men et kyss på ditt innerlår- og et dask på din røv – så det klinger. Jeg kunne for eksempel valgt å si at jeg kun var en fattig mann fra et dårlig strøk men har mye kjærlighet å gi. Eller kunne jeg velge å få i gang følelser og fantasier. Bilder som damper av sensualitet. Det oser etter mitt syn av romantikk, lidenskap og kan hende en smule erotikk. Nå skal ikke dette bilde være noe jeg kan anbefale. Til det er ordene for sterke og frekkheten er så til de grader tilstedeværende. Likevel det er et morsomt bilde som illustrerer effekten av bruk av bilder fremfor et mer rasjonelt og faktabasert språkbruk.
1.3 Labyrinten
Jeg var med på en aksjonsmetafor i regi av UIA og Coach Team. Med aksjonsmetafor mener jeg en fysisk handling som gjennomføres fysiologisk. La meg forklare nærmere. En fysisk labyrint ble satt opp og studentene skulle gå gjennom denne med stener vi hadde funnet. Dermed kan det beskrives som en aksjonsmetafor uten tegn og symboler, men fysiske handlinger. Stenene var personlige. Stenene representerte en indre hindring eller mørke, destruktive tankemønstre og lignende.
Labyrinten symboliserer livsveien, og fra gammelt av representerer kjernen i labyrinten en livmor. Et fødselssymbol der noe eldre inni en selv dør og noe nytt gjenfødes. Jeg la fra meg stenene inne, i det som skulle symbolisere livmoren, og det skulle gi slipp på diverse indre uro. Denne formen for praktiserende metaforbruk kan være svært virkningsfullt. Jeg vil presisere at oppgaven er viet mest oppmerksomhet rundt ordspråket og skriftspråket. Poenget her er å vise til forskjellig former for metaforbruk. Dette eksempelet kan være et dypt og viktig symbol. Selve symbolenes symbol.
1.4 Milton og språkbruk
Milton H. Erickson var en amerikansk psykiater som hadde spesialisert seg i medisinsk hypnose og familieterapi. Erickson hevdet blant annet at transe er en vanlig dagligdags hendelse. For eksempel hvis noen venter på buss og tog, leser eller lytter eller til og med driver hard fysisk trening, er det normalt å bli opphengt i aktiviteten. Og det er ifølge Erickson ikke uvanlig å tre inn i en form for transe, fjernt fra alle andre irrelevante stimuli. Familieterapeuten hevdet at det ikke var mulig å bevisst instruere det ubevisste sinn, og at autoritære forslag ville møtes med resistans. Det ubevisste sin responderer til åpninger, muligheter, metaforer, symboler og motsetninger. Et eksempel kan være; «du skal slutte å røyke» i transetilstand, i motsetning til «du kan nå bli en ikke-røyker». Det første er mer enn kommando som kan etterfølges eller ignoreres, mens det andre henvender seg til de ubevisste sinn og ifølge Erickson mer relevant for å unngå resistans. Utsagnet er dessuten uten press og full av muligheter som vil føre til mer varig endring, ifølge psykoterapeuten. Et eksempel jeg kan ta med som erfaring selv var å lese boken «Endelig ikke-røyker av Allen Carr. Bare smaken av ordet fikk meg på andre tanker. Er jeg en ikke-røyker? Ja, det er jeg, og i samme øyeblikk fikk jeg bilder av ikke-røykene meg selv, fremfor pekefinger mentalitet.
1.5 Bibelen
Jeg har vært inne på flere måter metaforbruk anvendes. Ja, det er over «hele fjøla» vil jeg påstå. Fra barnebøker om alvorlig tema til historiefortellinger med humoristisk snert. Og fra dagligdagse situasjoner til dyptliggende mening. Det er derfor naturlig å trekke inn eksempler fra bibelen. Den er godt krydret med metaforer og billedlige omformuleringer. En dagligdags uttalelse på en vanskelig debatt i dagens samfunn kan være; å svelge kameler». Jesus sa, ifølge Matteus (kapittel 23, vers 24), til de skriftlærde og fariseerne: «Blinde rettleiere! De siler av myggen, men svelger kamelen» Han mente at de hang seg opp i små, uviktige detaljer (mygg) og ignorerte eller så mellom fingrene på de store og viktige tingene. De var en gjeng flisespikkere som ikke hadde øyet for det store bildet. At uttrykket stammer fra bibelen kan
forklare hvorfor vi har uttrykket på norsk, selv om kameler ikke er hjemmeværende i norsk fauna. Bibelen er en kilde til billedlige uttrykk i den kristne verden, men meningen er utvannet eller omgjort til vår kultur. (Jeg kunne brukt mye spalteplass på eksempler knyttet til bibelen, fordi den er proppfull av gullkorn, men oppgavens omfang gjør at jeg må begrense det). Det er likevel fristende å nevne at jeg fikk tilbakemelding på en tidligere oppgave. Den lyd som følger: «Du skal ikke sette ditt lys under en skjeppe» (Matteus kapittel 5, vers 15). Ubeskjedent nok tar jeg med denne videre. Det må sies at tilbakemeldingen var virkningsfull for meg. Bildene og fantasien førte meg til «det forjettede land». Jeg vil ikke si jeg så lyset men jeg tok det med meg videre, og tar det frem ved behov. Sånn sett var det virkningsfullt for meg.
2.0 Avslutning
I denne oppgaven har jeg lært mye mere om metaforbruk og bildebruk. Det har vært en «godtepose» for meg personlig. Jeg har brukt, og bruker mye omformuleringer og bilder i mitt virke som skribent. Derfor er det berikende for meg å dykke ned i denne oppgaven. Jeg fikk en hel del opplevelser av bibelen som jeg kunne brukt mer plass til her, men som sagt er det begrensninger. Jeg har sittet i spagat og danset gjennom matematikktimer og snublet i gymnastikksalen. Svelget kameler i det forjettede land og dvelt med triviell familefeide i en drabantby. Jeg har lidd meg gjennom blekksprutens mørke gjemmested. Jeg har fliret og flørtet med kvinnemennesker uten ring på sine fingre. Jeg har også hørt psykoterapeuter i transe hviske meg i øret; «du kan bli en ikke-røyker». Jeg er en ikke-røyker. Det er et stort spenn og det viser den enorme, virkningsfulle kraften metaforbruk har på oss mennesker. Jeg vil avslutte der jeg startet på forsiden med den godeste Platon, og et av hans mange sitater:
Ingen påtvungen læring blir noensinne sjelens eie.
Referanseliste:
Bibelen, Det Norske Bibelselskap 1978,
Blekkspruten, Gro Dahle og Svein Nyhus, Cappelen Damm
Metaforer med magisk kraft, Wilhelm Lefèvre Grimsgaard, NLP forlaget
NLP i arbeid, Sue Knight
