Nærvær – hvordan jeg fant min indre hvileplass
Forfatter: Kristin Flood
Antall sider: 296
Utgitt av Cappelen Damm i 2015
Bokrapport skrevet av: Hilde Vatn Sørlie, næringslivsleder og deltaker på CoachTeam sin leder- og coachutdanning
Om forfatteren
Kristin Flood forfatter og journalist, har i en periode på nær tretti år samlet erfaring og undersøkt temaer med utradisjonelle virkelighetssyn. I jobben som journalist blant annet i Aftenposten, fikk hun tilgang på ny forskning. Dette ga blant annet muligheter til å fordype seg i temaene nærvær og bevissthet. Hennes første bok kom i 1992. Hun har skrevet åtte bøker hvor flere er utgitt i reviderte utgaver, og noen er også utgitt på dansk og italiensk. Flood holder skrivekurs, stillhetsretreat og kurs i nærværstrening. Hun bor i Venezia, men oppholder seg periodevis i Norge.
Om boken – det er en forskjell
Hånden min holdt et eksemplar av boken «..det handler om å bli klar over hvem vi er innerst inne, og hvordan vi kan leve våre liv fra denne erkjennelsen.» Michael De Vibes omtale på omslaget avgjorde og jeg sa: Jeg vil gjerne ha denne. Forfatteren stod foran meg, smilte og spurte om jeg vil ha den signert.
«Bruk deg selv og din erfaring til å fortelle hvordan vi kan komme nærmere oss selv og bli mer tilstede. Vi vil høre hvordan du har gjort det, hva som skal til, hva som har inspirert deg personlig til å søke innover..» er hva redaktøren ville ha. Resultatet ble en bok som både er en selvhjelpsbok, en dokumentasjon av utviklingen innen hjerneforskning og betydning av mindfulness, samt en beretning om en personlig forskningsferd på jakt etter en tilstand av tilstedeværelse og nærvær.
Del en – Nysgjerrighet
I bokens første del – Nysgjerrighet – stiller forfatteren spørsmål og deler svar om hva er det med de menneskene som har det hun presenterer som «gir en fornemmelse av at det er noe bakenfor». Hun beskriver hvordan nysgjerrigheten resulterte i en systematisk jakt etter svar. Hva er det de gjør? Er det en dypere forbindelse mellom oss? Er det fellestrekk? Vekselvis med å dele funnene fra jakten blottlegger hun sin egen usikkerhet og redsel. Frykten for ikke å klare, ikke være bra nok og andre følelser som er identifisert med fellesbetegnelsen «den indre sabotasje/sabotør».
I tillegg til å gi gode og meningsfylte beskrivelser utvider hun ordforrådet ved å skape ord selv, omdefinere ord, videreføre ord hun fanget opp underveis. Værekraft er et slikt ord. Det beskriver den grunntonen vi alle har fått udelt fra fødselen av, men som få benytter. Med jorden som metafor forklarer hun hvordan det indre i oss, magmaen, er beskyttet av skorpen. Skorpen svarer til alle regler og normer vi har lært. Alle instruksjoner for hva som er bra og dårlig, oppskrifter på hvordan vi skal leve for å bli godtatt og elsket. Med stor troverdighet setter hun ord på hvordan skorpen som ligger utenfor selve livskraften i oss, kan hemme oss.
Slik glir innholdet parallelt fremover – søken hos andre og søken i seg selv. Samtidig utfordrer hun leseren med utsagn som: «Du er ikke den du tror» «Bli kjent med din livshistorie og hvordan den påvirker deg» eller «Det som fremstår normalt for deg er ikke nødvendigvis det som er naturlig».
Del to – Selvutforskning
I sjanger som selvhjelpsbok er det en forskjell som fortjener å bli fremhevet. Mens hensikten med mange former for personligutvikling ofte er at vi skal fungere bedre i den praktiske hverdagen, ved å korrigere den funksjonelle delen av oss, til for eksempel å bli bedre til kontrollere negative tanker, få bedre viljestyrke, å prestere bedre eller bygge opp et bedre selvbilde, skiller boken seg fra sjangeren ved at den istedenfor utvikling har fokus på utforskning. Selvutforskning er en selvstudie for å bli kjent med den du er bak «skorpen», masken, egoet, persona eller hva du kaller den versjonen eller representasjonen du fremstår som. Forfatteren presiserer at selvutforskning ikke er et program eller metode, mer en holdning. En måte å leve på, basert på nysgjerrighet i forhold til å forstå seg selv bedre, for deretter å bruke dette til å leve i mer harmoni med seg selv og omverdenen.
Å se seg selv i hvitøyet krever vilje til å vise sårbarhet og ærlighet, samt å ha evne og vilje til å gi omsorg for oss selv og vårt autentiske vesen. Et virkemiddel er å lære seg å takle stillhet for eksempel gjennom meditasjon. Et annet er å stille de riktige spørsmålene. «Hvorfor er jeg ikke tilstede? byttes ut med å undersøke hvordan kan jeg bli mer tilstede?» Med spørsmål som: Hva stenger eller hindrer meg i å være tilstede, viser Flood oss hvordan fokus på ønsket endring, eller fokus mot vårt forsvarsverk kan føre oss nærmer oss selv. Hun anbefaler bruk av penn og papir. Skriv ned det du opplever når du undersøker, legg merke til detaljene og se etter eventuelle brudd.
Systematisk tar hun for seg temaene om negativ selvfølelse som kan bli en besettelse, og hvordan vi kan imøtekomme og endre dette. Om digitale forstyrrelser, de mange valgene vi står overfor, forskjellen mellom selvopptatthet og å være opptatt av seg selv. Hele tiden peker hun mot nærværet som gir grobunn for åpenhet som resulterer i en tydelighet hvor vi kan fremstå som mer ekte og nære.
Del tre – Hjem
Under tittelen Hjem, utdyper forfatteren ulike metoder for å komme i kontakt med og gjenkjenne følelsen av «å komme hjem til deg selv». Hun presenterer ordet sjelskvaliteter. En betegnelse på noe som kan forveksles med følelser, men sjelskvaliteter er ikke følelser fordi de ikke kan skapes. De kommer når de kommer, og er ikke produsert av det rasjonelle sinnet, som blant annet er blitt opplært til å bli takknemlig eller være vennlige fordi vi har lært at vi burde.
Andre interessante temaer handler om vår oppfatningsevne som går utover det å beskrive riktig og feil, men handler om å lese øyeblikket. Hvor lyttende kvaliteter, spontane innsikter og aha-opplevelser kan oppstå fordi tankene er mindre intense. Forfatteren følger dette videre og bruker begrepet oppfatningsspråk, som beskriver grader av oppmerksomhet som gjør oss i stand til å fange opp skjulte lag eller skjulte koder i tekst og kunst i en verden som er full av språk- og tallkoder, formler og symboler. Det hele kulminere med Pardes, det hebraiske ordet som er opprinnelsen for paradis og akronym for PRDS, de fire ulike oppfatningsnivåer eller perspektiver som blant brukes i den jødiske kabbala-tradisjonen.
Etter å ta leseren med på en diskusjon om det tidløse nå, som kanskje heller bør omtales som nuet, kommer forfatterens oppsummering over hva som har vært mest utslagsgivende for henne: Meditasjon har vært grunnleggende. Å lytte har bragt stor lærdom. Nøytral holdning har gitt store konsekvenser i hverdagen. Forståelsen av at ingenting er slik det synes å være, er blitt en holdning. Forskjellen på skurr og flyt er blitt tydeligere. Radikal ærlighet er grunnlaget for samsvar mellom følelser, tanker, fornemmelser og handlinger. Defokus-perspektiv, dvs. at blikket ikke fokuserer, brukes for å gå inn i en hvilemodus. Ved å gjøre det, uteblir sabotør-angrepene, det er ingen evalueringer og bedømmelser, og hun opplever å være klar og våken. Til sist er hun tilbake i spørsmålene og bruker de til å utfordre sine blindpunkter: Hvem er jeg, utfordres og endres til hvem er det jeg referer til når jeg bruker ordet jeg? Hun flytter fokuset til det bakenfor. Det som ligger bak og klynger seg til ideer, tanker, følelser, minner, meninger og hendelser. Dette utforskes videre med spørsmålet, kan jeg leve uten? Svarene øker bevissthetsnivået rundt laster og grådighet som i selvutforskning kan utfordres ved å zoome inn, søke etter detaljer og legge merke til tankemodeller, tro, overbevisninger og vaner. Vi lærer oss at vi har muligheter til å velge og at vi ikke er våre tanker. Slik kan unødvendig tankevirksomhet reduseres eller opphøre. Dette er bærekraftig tenkning i praksis.
Hvorfor er boken viktig:
Da boken ble utgitt var den en av de første som gikk i dybden i temaet nærvær og tilstedeværelse på norsk. I en tid hvor selvrealisering fremstilles som nær ubegrenset og selveksponeringen er stor, er det behov for at noen peker på andre alternativer. Boken kan brukes som en veileder til å gi seg selv muligheten til å komme i kontakt med det som befinner seg under den daglige jeg-følelsen. Det som er uavhengig av våre livshistorier og som forfatteren kaller vårt autentiske vesen.
Andre nyttige tips å hente fra boken er oversikten over forskningsfeltet og hva som rører seg der. Den har en god referanseliste som kan følges for å finne mer lærdom om temaene, og de ulike former for nærværtrening som det skrives om kan læres og videre læres.
Hva jeg synes om boken
Tittelen på boken til Kristin Flood tiltrakk meg. Omslaget med bildet av de to intense mørkebrune øynene ga meg en ubehagelig plommesteinsklump i halsen. Da forfatteren spurte om jeg ville ha den signert, var ordene som kom til meg: God bedring! God bedring – og det til meg som har diagnose – helt frisk.
Sommeren 2016, da jeg leste boken for første gang, var jeg på søken etter det noe som kunne erstatte uro, stress og tilsvarende følelser. Jeg kunne ikke definere hva det noe var. Men jeg var av de som trodde «det er noe der ute» som ville befri meg fra uroen og gjøre dagene mine lyse og lette.
Å vende blikket innover er på flere måter det motsatte av hva jeg hadde lært, og trent på. Mine lyskastere var først og fremst rettet mot andre. Det vil si sette andre først og være hensynsfull. Ikke tenke på meg selv, men være effektiv, flink, pragmatisk og lignende. Dette for å oppnå anerkjennelse for vel utført jobb. Dette har skapt mye handling. Etter å ha fordypet meg i boken, har jeg forstått at mye skjedde uten at hele jeg var tilstede i mye av det jeg gjorde.
Mitt eksemplar av boken, signert med «Storhjerteklem og god bedring, klem Kristin Flood», har fortsatt en av hedersplassene i bokhylla, og jeg opplever stadig en sjelskvalitet av takknemlig for de forbedringene jeg har erfart å få, som følge av kunnskapen forfatteren delte med meg som leser.
