Forfatter: Ingvard Wilhelmsen
Bokens tittel: Kongen anbefaler – holdninger for folket
1 Utgave i 2006
Forlag: Hertervik Forlag (Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning)
Rapport er skrevet av: Per Inge Molvik, skribent og deltaker på CoachTeam sin leder- og coachutdanning; Kreativ Ledelse og Coaching.
I denne bokrapporten vil jeg dele besvarelsen opp i følgende kategorier:
- Om forfatteren
- Om boken og dens kapitler
- Ordvalg og virkemidler
- Personlige betraktninger rundt tematikken/ nytteverdien
- NLP og egen situasjon
- Avslutning/Konklusjon og hvorfor jeg anbefaler boken
Om forfatteren:
Ingvard Wilhelmsen (født 27. april 1949) er en norsk lege og professor med hypokondri som spesialfelt.
Wilhelmsen tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1976. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han har arbeidet som overlege ved konsulttjenesten Psykiatrisk Klinikk, Haukeland Sykehus.
Han har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Klinikken er en liten seksjon av Medisinsk Poliklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Han er mye brukt som foredragsholder.
Han har i flere utgivelser bak seg og felles for forfatterskapet er tematikken; kognitiv terapi og hypokondri.
2011: Det er ikke mer synd på deg enn andre
2006: Kongen anbefaler – holdninger for folket
2004: Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi
2000: Livet er et usikkert prosjekt
1997: Hypokondri og kognitiv terapi
Om boken:
Wilhelmsen har dokumentert utallige intervjuer, utsagn og sitater fra Hans Majestet Kong Harald. Boken er i sin helhet viet kongens holdninger til egen helse, flettet sammen med egne erfaringer som praktiserende psykiater. Dette gir forfatteren flere eksempler på i boken og reflekterer disse holdningene til sin egen hypokonder klinikk og pasienter. Han går så langt og sier;
«Dersom hver enkelt av oss valgte å gjøre kongens holdninger til våre, ville forekomsten av angstlidelser gå ned. Hypokondri ville blitt utryddet»
En ting som også Wilhemsen trekker frem flere steder i boken er kongens humor. Dette er også et tema i boken og han strør rundt seg med sitater fra kongen.
Selv om mange kanskje synes dette er et noe skummelt tema, ufarliggjør han det med bruken av humor, blant annet.
Allerede i forordet er teksten som ei fransk fristerinne på alerten. Overbevisende sannheter fra sine mange pasienter pirrer leseren. Personene i boka er selvsagt anonymisert, og ingen blir latterliggjort. Jo, kanskje selve sykdommen og alle de merkelige tankene som det fører med seg, som muligens flere av oss kjenner oss igjen i.
Wilhelmsen deler boken inn i tre hovedkapitler. Den største delen er basert på kongens holdninger og standpunkter- deretter nøkkelen til et bedre liv (som jeg kommer til i rapporten) De følgende temaene har Wilhelmsen valgt som de viktigste med kongens verdier og holdninger:
- Sykdommene
- Røyking
- Kallet (som Norges konge)
- Humoren
- Media og offentligheten
- Familien
- Sportsinteressen
- Troen
Dette utgjør bakteppe for kapittel 3 som omhandler følgende tittel og undertitler:
Nøkkelen til det gode liv
- Ikke stol på følelsene dine
- Ikke stol på tankene dine
- Ikke lytt til kroppens signaler
Også i kapittel 3 blir kongens holdninger og standpunkt tatt med og det vises til eksempler med humor og glimt i øyet.
Avslutningsvis runder han av med å normalisere kongen som en mann og menneske som deg og meg. En normal fyr med familie og med feil og mangler og med gode og dårlige egenskaper. Han påpeker at det er fullt mulig å føre interessante samtaler, føle slektskap til mennesker som er voks opp under totalt andre sosiale, økonomiske, kulturelle og geografiske forhold enn oss her i nord. Og han anbefaler altså kongens holdninger, standpunkt og humor.
Undertegnede anbefaler- holdninger til meg selv
Jeg skal belyse sider ved Wilhelmsens bok som virkelig traff meg. For det første så har jeg, spesielt tidligere, hatt tilbøyelighet til å reise inn i min egen elendighet. Jeg har gjort mye av det motsatte som er skrevet av psykiateren. Jeg har lyttet ekstremt etter signaler, jeg har latt følelsene ta over og «løpe løpsk» og jeg har latt tankene spinne av gårde i heseblesende fart. Jeg har vært i utallige samtaler, såkalt kognitiv terapi.
Likevel var det nettopp Wilhelmsen som fikk meg til å ta det siste steget, lengre bort fra egen definert sykdom og skade. Det vil si; det var jo selvsagt meg selv, men han har vært og fortsatt er en inspirasjonskilde. Jeg har vært på foredrag og lest flere av de nevnte bøkene hans. Det som treffer meg er den forenklede og morsomme fremstillingsevnen hans. Spesielt i «Kongen Anbefaler- holdninger for folket».
Jeg har tidligere jobbet som journalist og skribent. Og nettopp humoren hans er noe som appellerer til meg i stor grad. Hans evne til å formidle hypokondri er jeg imponert over. Han har en herlig frekk penn og samtidig veltalende for åpen forsamling. Det har tatt brodden av alvoret og de forskrudde tankene mine. Mange ganger har jeg humret av meg selv og mine «sannheter» om egen helse.
Eksempelet med kvinnen i boka som trodde hun kunne kontrollere sønnens 16 timers lange flytur til Asia med bekymring og tankeoverføring. Dama bekymret seg til angstlidelse og pre-traumatisk stressyndrom (PreTSD). Hun mente det var rene, skjære sjansespill hvis hun ikke bekymret seg. Hvorpå Wilhelmsen i boka refererer til deres konsultasjon. Jeg gjengir svaret hans fordi det var så meningsfullt og hensiktsmessig:
«Jeg sa til henne at hun måtte ha et enormt selvbilde».
« Neida, det hadde hun ikke, tvert imot, sa hun. Jeg er helt middels».
Han forklarte videre: «Dersom det er sant at du med din bekymring kan holde et fly oppe i luften langt borte i Asia, må du være ganske mektig».
Slik hadde kvinnen aldri sett på det og begynte å le. Og ikke nok med det hun sa:
«Men det var jo sant- jeg er en liten Gud».
Wilhelmsen forklarte videre at dersom dette er sant, at vår bekymring forebygger katastrofer måtte de gå ut med det i offentligheten. Det ville revolusjonere hele psykiatrien og helsevesenet.
Det gikk et lys opp for denne kvinnen og hun tok et standpunkt; hun skulle ikke ta sorger på forskudd. Med andre ord leve mer som kongen gjør. Forfatteren er stadig innom begrepene realistisk optimist kontra realistisk pessimist. Han presiserer at han ser på sin konge som en såkalt realistisk optimist.
Og på lik linje med kvinnen, har jeg ført både fly og alskens transportmidler frem til sine destinasjoner. Verden over. Og jeg «landet» med et brak. Fra høytflyvende guddommelighet til jordnær realistisk optimist. Den dag i dag kan jeg til og være smilende passasjer på en flyreise. Og det uten en dobbel whisky innabords i forkant.
Og i selvransakelsens navn, og med et humoristisk skråblikk, kan jeg se bakover på mange berikende og nervepirrende «jobber» og episoder.
For noen år siden var datteren min i Australia med sin mor. Jeg satt neglebitende i fosterstilling hjemme. Jeg fikk vite de skulle dykke og bivåne foring av hvithai. Jeg tok instinktivt jobben som undervanns instruktør. På med våtdrakten og oksygentanken – og plupp; baklengs i vannet i Port Lincoln.
På CV-en bør også nevnes; russebil-sjåfør for rødrussen (2012) Denne jobben ga meg også en ekstrajobb på kveldstid. Jeg fungerte som skjenkekontrollør. Russekroene var svært ofte besøkt. Rutinearbeid.
Vognfører på Fløibanen (sommerjobb 2009)
Anestesilege for foreldrene (100 % stilling 2000- 2015)
Er jeg blitt realistisk optimist. Tja, på mange områder og det med en god porsjon humor og kloke ord fra den nevnte forfatteren. Blant annet.
Katastrofe tanker overlater jeg også heretter til spesialenheter, politi og brannvesen. Som det fortelles i boken er kongen også på det sporet, og mister ikke nattesøvnen av grubling. Han vil være uthvilt når en eventuell katastrofe inntreffer.
«Det overlater jeg til politiet og nødetatene- de får til og med betalt for det»
Når det gjelder sykdommene til kongen så har majesteten valgt å være åpen om dem. Alt fra ekte kreft og hjerteoperasjon er eksempler forfatteren bruker for å illustrere hensiktsmessige tilstander.
Her er igjen en realistisk optimistisk holdning med masse humor. De gode fra sitatene fra Harald flagrer i teksten som fargerik konfetti. Her rører han ved mange tabuer og viser til galgenhumor på et sensitivt tema.
Han legger vekt på kongens svar til journalistene, som lurer på om han er redd for tilbakefall av blærekreften:
Kongen svarer, ifølge Wilhelmsen, at han rett og slett ikke har tid til å gå rundt å være redd for tilbakefall- han er jo konge! Dessuten har jeg ikke noe blære lenger, svarer han.
Og til mange hypokonderes besvær -og stikk i strid med flere av pasientene med helseangst sier kongen:
«Jeg er frisk til det motsatte er bevisst». Eller som en av hans anonymiserte pasienter ville sagt det (før behandling i hvert fall):
«Jeg er syk til det motsatte er bevisst»
«Men skal ikke Kongen snart gå av i en alder av 80?»
«Konger går ikke av, de dør, svarer han.»
Selve oppbyggingen av boken mener jeg er godt gjennomtenkt. Først innledning, bli kjent med forfatter og kongen. Dernest eksempler og oppbygging av temaene fra spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. For min del blir dette svært troverdig. Og når vi i tillegg får vite at forfatteren selv har hatt sykdom siden ung alder, får dette meg til å undre meg over min egen, selvskapte helseangst.
Og det er nettopp dette som er boksåpner til kapittel 3. Selve desserten på menyen.
«Nøkkelen til det gode liv».
Som ivrig leser av denne boken vil jeg si at den ga meg mange latterkuler. Jeg har gang på gang vært inne på humoren som blir presentert. Å lese «Kongen Anbefaler» er for meg å sette meg i dampveivalser for første gang og kjøre over nystekt asfalt. Humoren virker som støtdemper og plattformen endrer form og farge. Jeg velger å planere, jeg vil ikke ha de stygge, mørke hullene. Asfaltering pågår!
Eller jeg kan også sammenligne det med å skrelle en banan. Det er så enkelt og banalt. Men det fungerer. Hvorfor gjøre det vanskelig? Av og til kan sannheten være enkel. Hvilken vei? Hvilket valg? Vil du leve livet her og nå, eller være opptatt av å ikke dø? Vi har jo lite eller ingen innvirkning på det likevel. Alt kan skje, men det oppfordres til å tro at det går bra, i stedet for å ta ting på forskudd. Eksempelvis dama med stressyndrom og kongen på den andre siden.
Avslutningsvis i boka så runder han av med å si at vi alle kan bli konge i eget liv og vi velger selv vår vei.
Jeg tar den nye asfalterte veien, jeg. Tar gjerne med meg Kong Harald, Wilhelmsen og en kasse bananer på slep.
Kongen anbefaler NLP
Det skal ikke sies med sikkerhet at dette er hans utsagn. Det får han eventuelt stå for selv. Men at Wilhelmsen sin bok har noe å tilføye NLP, og har en coachende tilnærming, vil ikke være å dra den for langt. En coachende tilnærming kan i dette tilfelle være den selvledelsen jeg som leser kan reflektere rundt. Er det en hensiktsmessig tilstand å bekymre seg for en eventuell katastrofe? Er det hensiktsmessig å bekymre seg i hjel over ting du aldri vil få gjort noe med? Er det bedre å være realistisk optimist og være klar over at det kan skje, men at jeg ikke kan få gjort noe med det? Og ikke minst hvorfor er det mer hensiktsmessig å tenke slik?
For meg er det best å være bekymringsløs til fremtiden. Boken er også som sagt basert med kognitiv terapi. Ordet kognitiv er vanskelig å definere, men innbefatter fornuftbasert og erfaringsbegrunnet erkjennelse og beskriver våre evner til å tolke og forstå verden og tenke logisk.
Kognitiv terapi er terapi som tar utgangspunkt i å behandle feillæring og automatiske tankeprosesser som negative tanker, tvangstanker med teknikker som angriper dette.
Dette er etter mine bedømminger svært knyttet til nevro lingvistisk programmering. Som coach er det naturlig å bruke åpne spørsmål knyttet til diverse tema. Spesielt angst og fobier er noe som går igjen hos klienter, eller kunder om du vil.. Wilhelmsen har sin tilnærming, utfra rollen som spesialist i psykiatri, og jeg som coach vil kanskje ha en noe annerledes tilnærming, men likhetene er mange:
- Bruk av humor og skape god rapport og tillitt.
- åpne spørsmål
- lede fra nå-tilstand til ønsket tilstand
- hensiktsmessige tilstander
- positive tanker, endret tankemønster
Denne boken gir meg mange tips og er etter min mening en god innføring i selvledelse og hvilke veivalg jeg har lyst å ta. Jeg har vært inne på det tidligere i rapporten at dette har vært svært aktuelt for meg personlig. Jeg vil si at denne boken sammen med egen trening og Nivå A Kreativ ledelse og coaching hos Coach Team har vært med på å endre syn på min helseangst.
Men det er stadig nye veier som skal asfalteres og lappes. Det tar jeg uten særlig bekymring og jeg ser svært mange likhetstrekk med NLP-utdanningen og den kognitive terapien som er bærende i boken.
I dagens samfunn kan stress, press, utfordringer, sykdom, ansvar og familierelasjoner ha stor innvirkning på mange. Men hvordan kan vi best takle all verdens bekymringer? Jeg skal slippe og svare på dette nå, men boken jeg referer til tar gir mange nyttige valgmuligheter for hver og en av leserne. Og jeg vil påstå at både psykiatere og coacher møter disse problemstillingene daglig. Enten gjennom pasient, eller coachee, kunder og samtalepartnere. Boken henvender seg til alle og spesielt til de som sliter med angst, sykdom, arbeidspress eller stort ansvar.
I dette tilfelle brukes en konkret person som eksempel- nemlig Kong Harald av Norge.
For min egen del så er kanskje det viktigste jeg tar med videre inn i coach-sammenheng, er de morsomme, åpne spørsmålene som psykiateren her vise til. Det er absolutt noe jeg får bruk for som coach, medmenneske og personlig lærdom.
Jeg anbefaler boka til folket
Jeg vil anbefale folket «Kongen Anbefaler – holdninger for folket, fordi den er morsom, godt oppbygd og meget troverdig. Den passer til veiarbeidere, konger og knekter. Ja, kanskje til og med russebil-sjåfører, anestesileger, vognførere på Fløibanen og dykkeinstruktører. Kanskje spesielt for dem. Hensiktsmessig holdning trenger nødvendigvis ikke leses. Det kan velges. Men jeg ville valgt både boka og holdningene. Men har du brukket et ribbein, på ekte vel og merke, vil jeg heller anbefale å vente med boka til bristen er leget. Det vil påføre deg for mye smerte. Jeg logret og lo som en hund på vei til matfatet.
Værsågod, et den!