Skrevet av Laila Ryvænge, Telenor
Konflikter Hva vil de lære oss?
Forfattere: Hans Brodal og Leif Nilsson
Originaltitel: «Konflikter. Vad vill de lära oss?” Antropos forlag
«Det motsatte av en riktig påstand er en uriktig påstand, men det motsatte av en dyp sannhet kan være en annen dyp sannhet.
Niels Bohr (dansk Nobelprisvinner)
Innledning:
Denne boken kom ut første gang i Sverige i 1996 og er utgitt i 4 opplag her, mens første utgave kom ut i Norge i 1999 og denne siste utgaven jeg sitter med og har hatt gleden av å bli anbefalt, er en bearbeidet utgave fra 2012.
Boka «Konflikter – Hva vil de lære oss?» bruker forfatterne som kurslitteratur ved sine seminarer og kurser. Dette er god bok som gir en innføring i å forstå konfliktens natur og virkemåter. Hvordan bevisstgjøring rundt konfliktens forløp og ens egne påvirkningsmuligheter er i en konfliktsitusjon, kan være forløsende. Her finner vi modeller som gjør det oversiktlig å forstå prosessene i en konflikt om den er på et personlig eller et høyere/mer sammensatt nivå.
Forfatterne deler også med oss sine erfaringer fra praktisk arbeid i møte med forskjellige konfliktsituasjoner. Det er enkelt å følge tråden i boken, og med egne konflikterfaringer som både involvert/hovedperson og 3.person/hjelper i konfliktsituasjoner, skapes det også «a-ha» opplevelser underveis. Ikke minst får vi også konstruktive tips og kart å følge for den som ønsker å tilby sine tjenester som «konflikt-løser».
Forfatterne kommer med ideer og tips for de som ønsker å fordype seg ytterligere i temaet, og henviser bl.a til Friedrich Glasl fra Østerrike som de har samarbeidet med. Hans forskningsarbeid har vært en inspirasjonskilde for forfatterne.
I sitt forord nevner de også humoren som en forløsende kraft for konfliktløsning, og har også valgt å ta med humoristiske illustrasjoner i boken. Dette er med på å «ufarliggjøre» et vanskelig tema som i utgangspunktet kanskje ikke virker mest forlokkende å gå inn i. Forfatterne som har sin base i Gøteborg, er pionerer inne det sosial-økologiske arbeidet i Skandinavia, og i 1977 ble de en del av SEA England (Sosial Ecology Assiciates) og ble godkjent som Nordisk avdeling.(dessverre henvises det til en feil webadresse i boken)
Boken «Konflikter – hva vil de lære oss» er en lettfattelig bok som er skrevet for alle. Her er det noen grunnleggende tanker om hva en konflikt er og hvordan vi på best mulig måte kan starte med oss selv og øke vår egen personlige konfliktkompetanse. Boken går inn i det å ikke forstå hverandre rett, og hva skjer når vi begynner å tolke, i stede for det å lytte og søke den andres sannhet – eller oppfattelse av sannhet.
Jeg vil ta for meg boken som et verktøy og også si noe om de forskjellige modellene som henvises til.
Nærmere om bokens innhold:
KONFLIKT- Ordet betyr å støte sammen (fysisk). Vi har alle opplevd konflikter store eller mindre betydningsfulle. I våre omgivelser opplever vi at det stadig er en eller annen form for konflikt. Derfor er det å øke sin konfliktkompetanse, som det snakkes om i boka, et svært nyttig verktøy for oss alle.
Det er snakk om å bli seg selv bevisst. For å utvikle sin konfliktkompetanse beskrives det som en trefoldig prosess: iakttagelses evne – vurderingsevne – handlingskompetanse. I en konflikt eller vanskelig situasjon, er det viktig for hver enkelt av oss å kunne ha evnen til først gå inn å se på egen måte å tenke og forholde seg til situasjonen på, være bevisst på å ikke miste sine vanlige holdninger om verdier for så å handle på en slik måte at en konflikt ikke øker men heller stabiliserer seg ved å skape distanse. Det avgjørende for økt konfliktkompetanse er selv ta ansvaret for følgene av egne handlinger.
I boka definerer forfatterne et menneske med konfliktkompetanse som «en person som kan ta imot kritikk og motstand fra andre mennesker uten å føle seg krenket eller oppleve at det stilles spørsmål om en selv som individ. Han kan dra nytte av det til å kontrollere sin egen iakttagelsesevne, sine tanker, følelser, sin vilje og sine handlinger.Han kan dessuten klart og tydelig legge frem sine egne forestillinger, vurderinger og hensikter uten å trenge seg inn på andre mennesker og uten å være usann mot seg selv.»
Wow! Ikke småtteri vi blir utfordret til her,og det er flott at boka gir oss noen knagger og verktøy å bruke i «kampens hete». Å finne det enkle når det er som vanskeligst, og det å få disse knaggene eller varsellamper som lyser når vi er på full fart ned «konfliktutviklingens trapp» tror jeg helt klar kan være til stor hjelp. Ikke minst for at vi bedre kan ta et skritt tilbake og få overblikk over situasjonen og ikke minst spørre oss selv – hvem ønsker jeg å være i denne situasjonen?
I boka kommer det i tillegg noen veldig spennende betraktinger om omverdenen og det konfliktpotensialet vi lever i. Her får vi noen tanker om hvordan den økonomiske globaliseringen virker som et konfliktpotensiale. Kløften mellom fattig og rik i verden er strekt økende, og når «besparelser» skal være løsning på de økonomiske utfordringer kan dette videre være med på å skape ytterligere usikkerhet, f.eks på arbeidsmarkedet. Her får vi i boken en liten smakebit på en ideologi som blir fulgt opp med en henvisning og forslag til å gå videre på den stien for de som er interessert i det. Hva skjer når det kommer besparelsestiltak på arbeidsplassen, innstramninger og nedbemanninger der hver enkelt arbeidstaker ikke har påvirkningskraft? Det skapes frykt som igjen svært ofte fører til konflikter.
Konflikttrappen:
Hans Brodal og Leif Nilson velger å billedlig forklare konfliktforløpet i 9 trinns trappen. Denne modellen brukes for å lette mulighet for å bevisstgjøre partene hvor i prosessen de er når det er snakk om en konflikt. Det er god og oversiktlig modell vi kan koble på flere modeller som blir brukt hele veien i boka. En trapp for illustrasjon av samarbeide og konflikt -der en oppnåelse av en balanse anmoder oss om vår evne til å lytte fordomsfritt. Det er svært lett å gå nedover i denne trappen. En konflikt kan starte svært uskyldig og forverres gradvis på vei nedover trappen. For hvert trinn vi beveger oss nedover så minsker bevisstheten og vurderingsevnene til de som står i konflikten. Det snakkes derfor i boka om å stille diagnosen, som er et av de viktigste verktøy i det å skulle løse en konflikt. Vi har behov for å finne hvilke krefter som er virksomme for så å kunne behandle konflikten på riktig måte. Målet i en slik prosess er alltid å unngå at en konflikt forverres, det er alltid tyngst å gå opp denne trappen.
Forutsetninger for konflikthåndtering:
I boka kommer gode konkrete tips, modeller og råd for den som er 3.person i en konflikt. Altså den personen som er satt til å hjelpe i en konfliktsituasjon. Det er i NLP’en en grunnantagelse som sier at enhver har de ressursene i seg som er nødvendig for å nå sine mål.Dette er også noe av det grunnleggende for å hjelpe i en konfliktløsning og ikke bli den som skal «fikse» problemet. Målet er å gi innsikt og lærdom til ikke å komme i lignende situasjoner igjen, altså ha lært noe av en konflikt. Det å gjenkjenne prosessere som man kan komme opp i og vite hvilke mekanismer som tar tak i konflikten for da å kunne bevisst betrakte konfliktsituasjonen og ikke minst seg selv og sin rolle i konflikten.
Boken minner oss om å være bevisst på alle de forestillinger som blomstrer opp i en konflikt. Og det er nettopp det – det er forestillinger. Vi danner oss veldig lett forestillinger om hva som skjer i en konflikt. Antipatien i oss begynner å tolke ut ifra hva vi ser og hører og så setter vi det sammen for å prøve å forstå det i vårt bilde. Når vi har et sunt og normalt tillitsforhold så justerer vi vår oppfattelse ved å stille spørsmål hvis det er noe vi har behov for vite eller det er noe vi trenger mer kjennskap til. Når tillit er svekket så holder motstanderen fast på sin forestilling. Så begynner vi å tolke, som igjen er med på ytterligere å senke tillit. Etterhvert mener man at man «forstår» hva den andre skal si FØR det blir sagt, og er da allerede i gang med motangrep. Den negative konfliktspiral er et faktum.
I boka snakkes det om at målet for å få justert forestillingen hos begge parter er helt essensielt i arbeidet med å dempe en konflikt. Det tas også opp nødvendigheten av tillit som må ligge til grunn for å løse en konflikt, og dette kan jo virkelig være utfordrende for parter i en konflikt. Men det at partene har full tillit til deg som en hjelper eller konfliktløser er helt nødvendig, det å ikke gå partisk inn i en konfliktløser rolle. Det å hjelpe til å kunne skape et felles bilde i konfliktens utvikling og også komme til det punktet der det kan skapes eller gjenskapes en eller annen form for tillit, om ikke annet til prosessen vil være viktig i slike situasjoner. I boka lærer vi om det å skape distanse til konflikten, det å få et overblikk er en nødvendighet for å skulle kunne hjelpe eller bistå to stridende parter. Det å styrke partenes egen innsikt i måter å forholde seg til konflikter på, kan være en hjelp for også å kunne håndtere kommende konflikter eller vanskelige situasjoner på.
Konkrete tips:
I boka kommer de også med konkrete tips og eksempler på prosesser ut ifra egne erfaringer. Jeg har lyst til å liste opp en liten meny som ikke lå i klartekst i boka, men som jeg selv fant som et nyttig redskap å kunne ta med seg. Dette er da som et eksempel der du blir bedt om å bistå i en konflikt.
1. Partene skriver ned hver for seg «hvor skoen trykker» i forkant av møtet slik at du kan være forberedt. Hvilke forestillinger sitter hver av partene med, og hvilket forhold har de til sine egne forestillinger?
2. Ha møtet i hyggelige omgivelser. Sitt uforstyrret og ha tilgang til lett bevertning. Alle må sitte slik at alle ser hverandre.
3. Som «møteleder» vær tidlig ute, så DU er den som tar imot partene, slik at de ikke blir sittende alene og vente på deg.
4. Vær oppmerksom på hva som er kjernespørsmålet.
5. Sett rammer for møtet. Hvor lang tid har vi til rådighet, fordeling av roller. Kjøreregler under møtet. Når A uttaler seg har B muligheter for å notere stikkord underveis men kan ikke avbryte eller komme med svar før du som møteleder sier ifra.
6. Eksempel på spørsmål som stilles til A kan være: «Dersom jeg spurte B om hva hun oppfatter som dine synspunkt om hvor problemet er, Hva tror du hun vil svare? Her vil du da ha tilgang til A sine forestillinger.
7.Ssom møteleder takker du A for bidraget.
8. Når du nå skal henvende deg til B, tar du avsjekk på om B vil notere ferdig til senere bruk da det ennå ikke er anledning til å respondere. Hun må selv svare på tilsvarende spørsmål. «Dersom jeg spurte A om….»
9. Ta så en avsjekk på om partene har forstått hverandre riktig.
10. Du som møteleder formulerer og sammenfatter
11. Ta gjennomgang på hva som er misoppfattelser i situasjonen.
12. Ta ny avsjekk: «Kan dere akseptere at den andre har lagt noe annet i utsagnet enn det de først trodde?
13. Ta de så med inn i «fremtiden»(Future Paste) : «La oss tenke oss at vi møtes igjen om et år og at dere forteller at prosessen gikk bedre på et mellom menneskelig plan, og at uenigheter ble holdt på et saklig nivå. Hvilket bidrag fra den andre viste en endret holdning? Hva har du selv bidratt med?
14. Hver av partene bruker 5 minutter på å summerer opp sine visjoner, ønsker og bidrag. Dette får stå uten kommentarer.
15. Takk hverandre for vilje til dialog.
Oppsummering:
For å oppsummere mitt inntrykk av denne lille og lærerike boken som bygger på antroposfiens lære, vil jeg si at den har i seg evnen til å skape nysgjerrighet på temaet konflikt. Og også belyse viktigheten av at vi alle lærer oss evnen til å utvikle vår personlige konfliktkompetanse. Det å ta ansvar i konflikter er også en mulighet for mennesket til å vokse.
I boka finner vi et grunnsyn på menneskets treklang; kropp, sjel og ånd. Og forfatterne deler sitt menneskesyn med humanpsykologiens mestere som bl.a C.G Jung, A. Maslow og Rudolf Steiner m.fl.
Det tas opp i boka at i konfliktsituasjoner blir menneskets egoistiske side tydeligst. Og at i en konfliktsituasjon gjelder det å «skifte ham» som ormen, og befri seg fra egoismens hud. Flott sagt om å ikke miste sine verdier i kampens hete, men også her søke sannhet – også motpartens sannhet og lytte med hjertet.
Bokens nytteverdi for meg som coach:
Jeg vil sterkt anbefale alle som jobber med mennesker å ta en dag med denne boka. Selv ser jeg klare sammenheng til både NLP og metacoachingens teknikker for konflikthåndtering. Særlig tydelig kommer evnen til å lytte, være i rapport og det å gå i 3. posisjon tydelig frem. Ydmykheten for at alle har de ressurser som skal til for å nå sine egen mål, og i det ikke frata noen muligheten til å lære. Vi som coacher, terapeuter eller som en tiltrodd person i konfliktsituasjoner må være vårt ansvar bevisst og også tåle at noen konflikter lar seg ikke alltid løse.
Oppfordring til deg som leser:
Kos deg og få inspirasjon til å gå videre på din egen utvikling for å bli et litt klokere, mer dynamisk og kanskje mer uredd i konfliktsituasjoner, der du bevisst jobber for ikke å eskalere en konfrontasjon men heller kan være et verktøy for forsoning og en dypere forståelse.
Så, elsk dine konflikter, du har noe å lære!
– God fornøyelse, du er allerede et trinn på vei opp i konfliktforløpets trapp ved å ta for deg denne boka!