Helt enig?
Har du noen gang opplevd å være HELT enig med noen, og så viste det seg at dere var helt enige i forskjellige ting? Har du hatt ansatte eller medarbeidere som tok til seg alt du sa, utviklet seg og vokste under din ledelse og veiledning? Og andre som ikke gjorde det? Har du opplevd å prate med et menneske, og hvor du etterpå hadde opplevelsen av at DETTE var en skikkelig god samtale?
Jeg har opplevd alle de tilfellene jeg nevner her, flere ganger. Både som leder, som lærer, som mor, venn og kjæreste. Og jeg vet at jeg ikke er alene om dette!
Utvikle medarbeidere
I 11 år jobbet jeg som leder i Tupperware. Det viktigste – og mest givende – jeg gjorde der, var å finne og utvikle nye teamledere. Å se folk komme fra «ingenting» – oftest helt uten salgs- eller ledererfaring – og utvikle seg til knallgode selgere og ledere, var enormt tilfredsstillende! Som kjent selges Tupperware gjennom homeparties og nettverkssalg. Det er også på denne måten konsulentene rekrutteres, når de enten er vertinner eller gjester på et party. Og fordi de rekrutteres gjennom nettverket til hver enkelt konsulent, hadde jeg konsulenter fra alle samfunnslag, med alt fra null til høy utdannelse, og i mange tilfeller også uten fysisk eller psykisk mulighet til å stå i en «vanlig» jobb. Spennende!
Jeg lyktes aller best med å hjelpe og utvikle dem som lignet meg, eller som tenkte som meg – de jeg var «på bølgelengde med». De som var annerledes enn meg, for eksempel introverte (jeg er veldig ekstrovert!), hadde jeg mye større utfordringer med å løfte frem og gi det de trengte for å blomstre. Dette frustrerte meg mer og mer – jeg ville lære å nå inn til «alle», og derfor tok jeg Kreativ ledelse og coaching. Det ble en game changer for meg: Jeg sa opp jobben i Tupperware, har gått tilbake til min første profesjon – jeg er lærer i ungdomsskolen – og jobber mot en internasjonal sertifisering som coach. Og har aldri vært mer på plass der jeg er og med det jeg gjør, noen gang! Hva i alle dager skjedde?
Selvledelse og egenutvikling
Et viktig poeng i lederutdannelsen er selvledelse. Det var utrolig spennende å jobbe med praktiske øvelser og teknikker og slik avdekke mine egne sannheter og overbevisninger som styrer min adferd – og mitt liv! Ved å bli bevisst hvordan jeg selv er skrudd sammen, har jeg kunnet endre tankemønstre og adferd som ikke tjener til min fordel, og kvitte meg med begrensende overbevisninger. Jeg tok rett og slett styring over (og ansvar for) mine tanker, følelser, ord og handlinger.
Alle har overbevisninger som styrer adferden – noen er heldige og er sikre på at de kan få til alt mulig – og gjør det. Andre er sikre på at det er helt umulig – og får selvsagt rett de også, for de prøver ikke en gang. Jeg kastet endel slike begrensninger jeg hadde lagt på meg selv, over bord – så utrolig befriende!
Ved å endre meg selv, og måten jeg møter andre på, har jeg oppnådd helt andre resultater enn før. Nå er det ikke lenger vanskelig å jobbe med folk som tenker og er helt annerledes enn meg – jeg ser en positiv utfordring i det, en utfordring jeg virkelig liker.
Da jeg sa farvel til skolen i 2008, var jeg fast bestemt på at jeg aldri – ALDRI – kom til å komme tilbake som lærer. Jeg var mye frustrert, over politikk, ledelse, elever, foreldre, lærebøker, tid – you name it. Jeg skjemmes når jeg tenker på i hvor stor grad jeg tankeleste både elever og foreldre, og alle andre… Nå møter jeg mennesker på en helt annen, åpnere og mer lyttende måte, som følge av at jeg utdannet meg til coach. Og jeg ELSKER å være tilbake i skolen. De “vanskelige” elevene (og de vanskelige foreldrene!) er ikke vanskelige lenger – de HAR det vanskelig, og jeg prøver å finne ut hvordan vi kan løse vanskene. Frustrasjonen er totalt fraværende, fordi jeg velger andre reaksjoner på utfordringene. I tillegg har jeg KUN bra kolleger og ledere, og det har jeg aldri hatt før. Innser helt klart at det har med meg selv å gjøre!
Det er åpenbart at dette tjener både meg, elevene og kollegene mine til fordel. På samme måte som det gjør det på hjemmebane – og i alle andre sammenhenger. Og, for ledere både i dag og i fremtiden vil denne tankegangen, og en slik tilnærming til ansatte, bare bli mer og mer nyttige verktøy.
Hvorfor er en kreativ og coachende lederstil en fordel?
Den raske teknologiske utviklingen krever mye av både arbeidstagere og ledere. Javad Mushtaq mener at så mye som 30% av kompetansen i norske bedrifter er utdatert hvert 4. år. Tempoet fører til at endringer og omstruktureringer ofte er en pågående prosess, der de tidligere ble omtalt i bestemt form entall, og var et stort og skremmende spøkelse for arbeidstagerne. Nå kan vi ikke lenger «gjøre som vi alltid har gjort», nye tider krever nye måter å jobbe på – vi må evne å omstille oss fort, venne oss til nye situasjoner, oppgaver og metoder. Som ledere må vi være trygge og stødige, og fremme kontinuerlig utvikling og læring i bedriften for å greie å henge med.
Å ha en skuespiller som foreleser var både underholdende, spennende og utfordrende. Jeg sitter igjen med en stor verktøykasse med teknikker og øvelser jeg kan bruke både for selv å være rustet for de endringene og omstillingene som kommer, og som jeg kan bruke både som leder og i skolen. Nye tider krever nye måter å jobbe på, og kreativ ledelse handler nettopp om å tørre å våge seg utpå, prøve nye metoder og få nye erfaringer. Lek med ulike karakterer, øve på å tre inn og ut av roller og å utforske ulike sider av seg selv var kjempeubehagelig for en akademiker som meg i starten, men gav overraskende innsikt: Selvinnsikt, og også forståelse for hvordan vi kan ufarliggjøre endringsarbeid og personlig utvikling ved regelrett rollespill. Anbefaler å prøve – både om du synes det høres spennende, rart eller til og med dumt ut!
Å lytte og lese
Målfrid Brath (Manpower) gir klare råd om hvilken kompetanse som blir viktig i fremtiden. Hun løfter frem
- Analytisk kompetanse
- Evne til å løse problemer
- Samarbeidsevne og kommunikasjon
- Evne til å lære og å endre seg
Den coachende delen av «kreativ og coachende lederstil» handler for meg om hvordan jeg kan bidra til at mine medarbeidere utvikler seg og trives. I disse tider hvor mer og mer blir automatisert og digitalisert, er det smart å bli veldig god på det roboter IKKE kan, for eksempel å lese mennesker – å bli supergod på kommunikasjon.
Det var dette jeg ønsket å bli skikkelig god på – å kommunisere, og da spesielt på å lytte.
Forstå og bli forstått
Vi tankeleser de rundt oss hele tiden – altså tillegger det andre sier og gjør, vår tolkning.
Jeg ville bli god til å høre hva folk EGENTLIG sa, være sikker på at jeg fikk med meg det de mente. Å bli bevisst i hvilken grad alle opererer med egne indre kart over virkeligheten, og i hvor stor grad de er styrende for oss har gjort at jeg lytter på en helt annen måte nå enn før.
- Jeg stiller gode, åpne spørsmål – slik at svarene blir minst mulig farget av meg og min oppfattelse av virkeligheten
- Kroppsspråk er viktig! Men hva betyr det egentlig?
- Hvis jeg sitter med armene i kors når du snakker – gjør jeg det fordi jeg er uinteressert eller kjeder meg – eller rett og slett fordi det er behagelig å sitte sånn? Tolkningen av kroppsspråket påvirker, og det er viktig at vi tolker det riktig.
- Jeg lytter etter språkmønstre – altså strukturen i språket. For eksempel:
- Globalt eller på detaljnivå?
- Er vedkommende opptatt av å finne forskjeller eller likheter?
- Snakker vedkommende om «jeg», eller brukes «man» eller «du»? Altså – tar vedkommende eierskap over det h*n snakker om (jeg) eller generaliseres utsagnet?
- Dette hjelper meg til å forstå bedre hvordan vedkommende tenker, og derav ha muligheten til å formulere mitt budskap på best mulig måte.
- Dersom h*n er globalt orientert, kan jeg starte med «det store bildet», og deretter bryte ned til detaljer. I motsatt fall, om h*n er veldig detaljorientert – da starter jeg der, og går så over til det store bildet.
- Er vedkommende en som først ser hva som er annerledes eller nytt, vil jeg vektlegge det først – og deretter det som er likt, det som er som før i en endringsprosess for eksempel.
For det er selvsagt viktig for meg at mitt budskap blir forstått slik jeg mener det, at det når frem til mottageren. Feilkildene kan være de mest banale ting – ordet «snål» (som betyr rar på bergensk, men søt i Telemark) – eller, hva betyr «snart»? Hva betyr det at det går «bra»? Vi kan nesten ikke være for tydelige i vår streben etter å forstå og bli forstått. Å lytte for å lære mest mulig av den andres bilde av virkeligheten gjør det mindre viktig at folk er forskjellige: jeg forstår de som tenker på en annen måte enn meg, mye bedre – og jeg ser lettere hva de trenger for å utvikle seg.
Nye tider krever som sagt nye måter å jobbe på. Selv om den teknologiske utviklingen, digitaliseringen og automatiseringen kan gjøre mange av dagens oppgaver overflødige, vil det å være flink til å kommunisere og å lytte bare bli viktigere og viktigere for å lede arbeidstagere til læring og endring. Jeg er overbevist om at en coachende og kreativ lederstil er det som skal til, og vil gi fremtidens ledere fortrinn. Og når det følger stor gevinst også på det personlige plan, er det nærliggende å bruke en klisjé om utdannelsen: Et skikkelig kinderegg!
Kristin Klæboe er tidligere deltaker på vår utdanning innen Kreativ ledelse og coaching, som er utviklet i samarbeid med Universitetet i Agder. Vil du vite mer om utdanningen? Ta kontakt med oss i CoachTeam – House of Leadership!
