Stemmen jeg gjerne ville hørt
I dag ville jeg så gjerne ha fått en telefon fra mor. I dag ville jeg så gjerne hørt hennes muntre stemme.
Jeg ville så gjerne……
Det går dessverre ikke, mor døde for 12 år siden. Og 20 år tidligere startet den vonde prosessen hvor vi mistet henne langsomt. Mor forsvant mer og mer for oss, alzheimer er lumsk og smertelig.
Noe av det siste mor sa til meg mens hun ennå var til stede og mens hun ennå kunne snakke, var dette:
“Erica, vi mister hverandre langsomt, jeg er så lei meg for det. Jeg skulle så gjerne gått ved siden av deg og hørt på dine drømmer, delt dine gleder, stelt dine sår, tørket dine tårer, gitt deg mine refleksjoner og erfaringer, bydd på meg selv.
Våg å knytte bånd til andre, lytt til de eldres visdom og del din ungdom med dem. Det skaper godhet, gir mot og visdom, bygger broer og skaper gjensidig generøsitet og innsikt. Det trenger du min datter, for et godt liv. Det trenger alle for å unngå hovmod eller livslede.”
Visdomsord som slår rot
Min mors ord dukker ofte opp i min bevissthet.
Jeg begynte å tenke på hennes oppfordring på nytt i dag etter å ha lest en eldre artikkel jeg har samlet på: ”Det var en gang” av Umerto Eco. Han roper her et memento i forhold til om vi har mistet troen på å bruke fortidens erfaringer for å forstå oss selv og nåtiden bedre. Fortidens erfaringer, helt klart; – jeg liker erfaringslæring og det er mye erfaringer både i mitt og andres liv.
De eldres visdom
Mor snakket her om noe annet, hun snakket om de eldres visdom…….
Jeg er så heldig å ha venner,gode bekjente og familiemedlemmer som er en del år eldre enn meg. Ett par av dem er over 90 år, mange over 70. De er absolutt ikke eldre arrogante besserwissenere, de er absolutt ikke passive betraktere eller utgått på dato, ei heller pjattetyper som er mest opptatt av om kaffen er for varm eller kald. De jeg tenker på er kloke, de er morsomme, interessante, reflekterte, varme….. De er rett og slett skikkelig kule!
De har gjort valg – noen dårlige andre gode, de har opplevd nærvær og atskillelse. De er bærere av så mye erfaring, og hos dem er denne erfaring omskapt til nydelig visdom og klokskap. De har sett og de ser, de har møtt og de møter.
Det er noe helt spesielt når de byr på seg selv. Det er noe helt eget når de deler refleksjoner og erfaringer med meg.
Jeg tenker ofte at mor har rett. Jeg trenger de eldre. Vi trenger hverandre.
Vi trenger hverandres visdom og klokskap, tanker og erfaringer.
