Faller dine velmente råd på stengrunn?
Har du noen ganger opplevd at dine beste intensjoner ender opp som såkorn kastet på stengrunn? De lander med håp, men sliter med å slå rot? Det virker som mange av oss rett som det er bærer med oss en indre visdomsforvalter, klar til gi råd til de rundt oss.
Hvorfor er det slik at selv de mest velmente rådene sjelden blir tatt imot med åpne armer?
Generelt vil jeg si at det er viktig å huske på at vi mennesker har forskjellige livserfaringer, verdier og perspektiver som former måten vi ser verden på. Det kan ofte skape misforståelser og konflikter, spesielt når det gjelder å gi råd.
Når du råder andre ut fra ditt eget perspektiv, kan intensjonen din være god og velmenende, men effekten er ofte at du skyver andre mennesker fra deg.
Det kan ofte bli oppfattet som at du ikke tar personen på alvor eller at du opptrer som bedreviter eller ekspert på deres vegne.
Derfor tror jeg at velmente råd ofte skaper irritasjon og frustrasjon hos den som mottar dem,
Opptrer du som bedreviter?
Når du handler som “bedreviter i forhold til personer som sliter eller har et problem, kan det også føre til mer stress og frustrasjon for de som allerede sliter.
Rådene kan virke nedlatende eller bagatelliserende for de utfordringene personene står overfor, og kan lett få dem til å føle seg både misforstått og undervurdert.
Lettvinte råd antyder at problemene er enkle å løse dersom den som sliter bare gjør visse ting annerledes. Dette blir fort oppfattet som et hån eller arroganse fordi egen tilkortkommenhet blir avvist og avfeid.
Når vi gir andre lettvinte råd minimaliserer vi andres dilemma. Og det er sårende fordi det oppleves som manglende støtte og respekt. Personen opplever gjerne da at egne erfaringer blir undervurdert og ikke respektert. I sårbare situasjoner hvor vi er slitne, for eksempel småbarns foreldre som er usikre på om de gjør det beste overfor barna sine, kan lettvinte råd forsterke opplevelsen av utilstrekkelighet.
Å gjøre noe lettvint
Jeg tenker det er helt naturlig at velmente, lettvinte, bagatelliserende råd og sammenlikninger fra personer i en helt annen livssituasjon, oppleves som klandrende eller nedlatende. Å gjøre noe lettvint eller bagatellisere med noe jeg opplever vanskelig er det samme som en undervurdering av mine opplevelser, tanker og følelser.
Spesielt når rådene ikke er relevante eller nyttige vil det skape frustrasjon og/eller irritasjon, selv om rådene og sammenlikningene er gitt med gode intensjoner. Jeg tenker vi generelt gjør klokt i å være varsomme med å bruke sammenlikninger når vi kommenterer eller gir råd.
Noen generelle tips til både du som gir og får lettvinte og velmente råd.
Til deg som gir lettvinte råd:
- Vis empati: Prøv å forstå den andre personens situasjon og utfordringer før du gir råd. Vis empati og respekt for deres erfaringer.
- Spør før du gir råd: Still spørsmål for å forstå mer om den andre personens behov og ønsker før du tilbyr råd. Dette viser at du er interessert i å forstå deres perspektiv.
- Tilby støtte istedenfor løsninger: Istedenfor å gi konkrete råd, tilby din støtte og lytting. Noen ganger trenger personen bare noen å snakke med, og din støtte kan være mer verdifull enn et raskt løsningsforslag.
- Vær åpen og lydhør: Aksepter at dine erfaringer ikke nødvendigvis gjelder for alle. Vær åpen for andres perspektiver og erfaringer, selv om de er forskjellige fra dine egne.
- Vurder din rolle: Tenk nøye gjennom om du faktisk har den rette kompetansen eller erfaringen til å tilby råd. Noen ganger er det bedre å bare lytte og støtte uten å prøve å løse problemet.
Til deg som mottaker av lettvinte råd:
- Vær raus: Husk at personen som gir råd kanskje bare ønsker å hjelpe, selv om rådet er «helt på jordet». La rådet gå inn det ene øret og ut det andre og tenk ja,ja! Intensjonen er kanskje ok, men det andre bare vrøvl.
- Vurder intensjonen: Tenk over hvorfor personen gir deg råd. Er det et oppriktig forsøk på hjelpe eller er det mer et klandrende eller bedreviter råd? Å forstå intensjonen bak rådet kan bidra til å redusere irritasjonen.
- Sett grenser: Ikke nøl med å sette grenser og si fra på en høflig måte at du foretrekker å håndtere situasjonen på din egen måte.
- Takknemlighet: Selv om rådet er helt ubrukelig , kan du likevel uttrykke takknemlighet for personens vilje til å hjelpe. Et enkelt “takk for omsorgen” kan bidra til å opprettholde et positivt forhold.
- Kommuniser behovene dine: Når du har behov for støtte eller spesifikke råd, vær rask med å si dette til personen. Å være tydelig om hva du trenger bidrar til å redusere misforståelser og irritasjon.
Til deg som mottar råd: Det kan også være smart å lytte til “erfarne fjellfolk”. Unngå å la gode råd tørke bort, bevar dem og la dem spire og gro i fruktbar jord.
Til deg som gir råd: Sjekk ut om rådene er ønsket. Når rådene dine faller i god jord, bærer de gode frukter.
Et klokt memento:
Jesus fortalte en lignelse til folkemengden som hadde møtt opp for å høre han tale.
«En bonde gikk ut for å så. Og som han sådde, falt noe av såkornet ved veikanten og ble tråkket ned, og himmelens fugler kom og åt det opp. Noe falt på stengrunn og visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk vann. Og noe falt blant tistler, som vokste opp samtidig og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar hundre fold.» Og da han hadde sagt dette, la han sterkere til: «Den som har ører å høre med, han høre!» (Lukas 8,5-8)
Mine råd ble også gitt i en annen sammenheng i kk.no, skrevet av Marie Kvitrud.
