Personlig uten å bli for privat, er det mulig?
For å bygge gode relasjoner i arbeidslivet, må man dele hvem man er utover prosjektbeskrivelser og tidsfrister.
De fleste som har opplevd en ubehagelig utleverende samtale med en uvitende kollega vet at det er en grense mellom sunn prat og personlig utlevering.
Tre av fem arbeidstakere fortalte at de opplevde minst en person som utleverte seg på jobb hver uke i en 2014 spørreundersøkelse gjennomført av SurveyMonkey, skriver Huffington Post.
Leder coach i CoachTeam, Lene Fjellheim, forteller at det er viktig at kollegaer lærer hverandre å kjenne og byr på seg selv på arbeidsplassen, men at man må skille mellom det å være for privat og personlig.
– Man kan gjerne si at man har en tøff dag og at moren min er på sykehuset og kanskje trenger en ekstra klem, sier hun.
Fjellheim mener det er viktig at de vi jobber tett på anerkjenner at vanskelige dager er en del av livet.
Hvordan sette riktige grenser?
Problemet er at grensen mellom akseptert utlevering og upassende prat kan variere fra person til person.
Dersom en kollega deler veldig upassende detaljer fra sitt personlige liv, har ansatte muligheten til å klage til HR-avdelingen. Men i gråsoneland, må man selv ta ansvar for å sette opp tydelige grenser før man får informasjon man helst skulle vært foruten.
Deling er nødvendig
Flere arbeidsplasser oppfordrer i større grad sine ansatte til å være autentiske på kontoret. Når ansatte føler at de kan snakke fritt uten risikoen av å bli dømt, oppnår de mer suksess.
– Vi er mennesker og livet skjer, også mens vi er på jobb, sier Fjellheim.
I noen arbeidsmiljøer snakker man mer sammen og bruker mer av tiden sammen med kollegaer, gjerne hjemme hos hverandre. I stedet for at man går ut på julebord, har man det hjemme hos hverandre. Da kommer man gjerne mer innpå familie og barn.
– Det er veldig ulikt hvordan de ulike arbeidsmiljøene oppfordrer til deling av informasjon. Noe form for personlig er helt essensielt for at vi skal huske på at vi er mennesker og ikke roboter. Spesielt i denne digitaliseringstiden er nettopp det å ha evnen til å lytte, stille spørsmål og anerkjenne ekstremt viktig, sier hun.
Uten den mentale tryggheten kan kommunikasjonen bli ødelagt. Utlevering av seg selv kan derimot føre til at kollegaer ikke lenger vil jobbe sammen med deg.
Å vite årsaken til at folk utleverer seg selv kan hjelpe deg å sette personlige grenser.
Utroskap og sexproblemer
Problemene oppstår når man vipper over til å bli for privat på jobb. Fjellheim forklarer at noen mennesker ikke har filter, selv ikke i en profesjonell setting.
– Hvis man snakker om sexproblemer med samboeren på jobb, blir det for privat. Det hører til i en familiesvære, ikke på jobb. Da blir det ubehagelig. Da vet man ting om kollegaen sin, som man ikke ønsker å vite. Dersom man forteller kollegaer at man har vært utro mot partneren sin, kan det være veldig vanskelig å skulle samarbeide med vedkommende senere, sier hun.
Et av rådene Fjellheim kommer med er at du kan si til din kollega som overdeler at du syns det er kjempefint at dere har et personlig forhold, men at dette blir for privat. Mottakeren må selv sette sine egne grenser.
– Noen personer vet ikke sitt eget beste og klarer ikke selv å korrigere seg. Du kan si at dette ikke hører hjemme på en arbeidsplass. Det er ikke det at jeg ikke er interessert i deg, men som kollega, ønsker jeg ikke å vite dette om deg. Vi kan godt være personlige, men ikke private, sier hun bestemt.
Les rommet
Del det du er komfortabel med å høre fra andre. For å sette grenser, må du først finne ut hvor dine grenser går.
Forfatter Mollie West Duffy fortalte Huffington Post at før man deler personlige detaljer, burde man vurdere hva man ønsker og ikke ønsker å høre fra kollegaer og sjefer.
«Hvordan ville du følt det dersom sjefen min delte dette? Mesteparten av tiden ville du kanskje følt deg beæret over at denne personen har nok tillit til deg til å dele denne informasjon,» sa Duffy.
Andre ganger kan du tenke at dette var for mye informasjon og du ville følt deg rar dersom sjefen din fortalte deg noe lignende. Det er et tegn på at du burde holde tilbake tankene dine. Det samme gjelder i vennskapsrelasjoner.
Les rommet. Alle arbeidsplasser har sin egen kultur for hva som er greit å dele av informasjon. Prøv å ta til deg hva andre gjør og sier på jobb.
Spesielt når du er ny, burde du avvente å lytte til hvor mye kollegaene dine deler om familiene og kjærlighetslivene sine. Prøv å ikke del for mye når du er ny på en arbeidsplass. Jo mer du lærer kulturen å kjenne, jo mer kan du dele.
Vær direkte
Si det som det er. Bruk en snill og ærlig tilnærming når du setter grenser for en kollega som deler for mye.
Det er lov å si: «Jeg føler meg litt ukomfortabel over at vi har denne samtalen på jobb» eller «Det er flott at du stoler på meg, men jeg er usikker på om jeg ønsker å vite mer».
Vær forsiktig og tydelig på at du forstår at den andre personen har noe de ønsker å dele. Ta opp bekymringene dine på en respektfull måte.
Først burde du validere det den utleverende personer sier med denne type kommentar: «Jeg setter pris på at du deler med meg» eller «Det er gledelig at du stoler så mye på meg at du ønsker å dele denne informasjonen».
Husk at det å konfrontere en kollega om deres oppførsel kan være ubehagelig, men det betyr ikke at det er slutten på deres relasjon. Man assosierer ofte konflikt med noe negativt, men noen ganger kan det være nødvendig for å vokse.
Snu samtalen
Du kan også prøve på en mindre konfronterende måte ved å snu samtalen med den som utleverer seg selv.
For eksempel kan du si: «Det er interessant. Jeg er nysgjerrig. Hva er planene dine for neste ukes presentasjon?»
Grensene kan bli vanskeligere å sette dersom du har blitt venner med kollegaer utenfor arbeidsplassen. Hvis de du henger med i helgene blir for personlige på jobb, er det på tide å snu samtalen tilbake til arbeidsforholdet.
Du kan for eksempel si: «Jeg setter pris på at du deler dette med meg. I fremtiden er dette noe jeg ville snakket med deg om mens vi var ute og tok et par øl».
Internett er åpent for alle
Ikke glem at ansatte kan lese det du legger ut på internett. Vær obs på at internett kan lure deg til å dele mer enn du ellers ville gjort ansikt til ansikt.
Folk kan oppføre seg mer grenseløst på nett fordi de føler seg usynlige og de føler seg likestilte med alle andre i nettforum.
Når du ikke trenger å takle en kollegas umiddelbare reaksjon er det enklere å forsnakke seg.
For å stoppe denne impulsen, burde du minne deg selv på at all kommunikasjon på nett kan sees av dine kollegaer. Hvordan ville du føle deg dersom det du delte i en e-post ble offentlig kjent?
Å minne deg selv på konsekvensene ved å utlevere seg selv kan hjelpe deg å med å sette grenser med dine medarbeidere.
Venninneprat i kvinnemiljøer
– Er det noen bransjer hvor det deles ekstra mye privat?
– Typiske kvinnemiljøer og arbeidsmiljøer hvor man jobber mye med kunder. Jeg har vært inne i miljøer hvor ansatte nærmest har fått et søskenforhold til hverandre. De snakker til hverandre som om det var søsteren deres. Da kan det bli veldig privat. Det handler om tone og form, forklarer Fjellheim.
En bedrift hun var innom innførte «to sure dager i året». Hvis de ansatte var sure, kunne de ringe å si at de ikke kom på jobb. Hver ansatt hadde to slike dager de kunne bruke i året. Det var i tillegg til de andre sykedagene. Ingen ringte inn og sa de var sure, men det førte til at de ansatte ikke møtte opp sure på jobb.
Det verste som kan skje er at ingen snakker om elefanten i rommet
– Det har noe med å innta en profesjonell rolle når man er på jobb og legge de private problemene igjen hjemme. Vi kan være på jobb å si at man ikke føler seg bra, uten å gå i detaljer på hvorfor.
Grunnen til at utlevering ofte skjer i kvinnemiljøer, tror Fjellheim har å gjøre med at kvinner ofte er flinkere til å prate sammen. I rene kvinnemiljøer kan det derfor bli mye privat prat noe som kan føre til komplikasjoner på arbeidsplassen.
– I arbeidsmiljøer hvor man håndterer mange kunder kan man også ha behov for å avreagere litt. De trenger å kunne prate om sure møter med kunder sammen med kollegaene sine. Men plutselig kan det vippe over til det private og man overdeler, sier hun.
Å minne deg selv på konsekvensene ved å utlevere seg selv kan hjelpe deg å med å sette grenser med dine medarbeidere.
Fjellheim forklarer at ros kan gis i det offentlige, men at konstruktiv kritikk skal skje på tomannshånd. Du kan si i beste intensjon at du opplever situasjonen som ubehagelig og at det flytter fokus bort fra hvorfor vi er på jobb.
– Det verste som kan skje er at ingen snakker om elefanten i rommet. Den blir større og større jo lenger vi later som den ikke er der. Noen må være modige å adressere problematikken og tørre å sette grenser, sier hun.
Artikkel er publisert i Dagens Perspektiv 25 april 2019
Journalist: Camilla Skjær Brugrand, gjengitt med tillatelse
