“Jeg tror kanskje min beste egenskap er at jeg er ganske motiverende” sa lederen og så ned i gulvet mens hun snakket. Jeg noterte setningen slik at jeg skulle huske nøyaktig hva hun hadde sagt.
”Klart jeg kommer” sa hun, men jeg visste helt intuitivt at hun ikke kom til å dukke opp på samlingen og det gjorde hun heller ikke. Hva var det jeg hadde observert som gjorde at jeg bare visste? Og du har opplevd det samme flere ganger du også ikke sant? Situasjoner der du opplever at det ikke er samsvar mellom ordene vedkommende sier og øvrig kommunikasjon. Da tenker jeg på alt fra tonefall, stemmebruk, gestikulering, blikk, ansiktsuttykk – ja alt det som går under betegnelsen non-verbal kommunikasjon. Alt det som gjør at du tolker situasjonen og trekker dine konklusjoner.
Ett sted leste jeg at når det er samsvar mellom det vi sier og mener så ligger det non- verbale litt foran ordene våre. Vi snakker om å være kongruent, når to eller flere ting er identiske i vår kommunikasjon. Og på samme måte henger det non-verbale etter når vi sier noe vi ikke mener, når vi er inkongruente og kommuniserer doble budskap. Vi snakker kun om ørsmå signaler, men de fleste av oss plukker opp disse signalene, og blir usikre på budskapet. Mener vedkommende det hun sier eller ikke? Vil oppgaven bli utført? Tror hun selv på ideen?
Det hjelper lite hva du sier når du ikke selv tror på dine egne ord eller mener det du sier. Du kan oppfattes av omgivelsene som utydelig og lite troverdig. Allikevel er vi i settinger der vi har behov for å overbevise ikke bare andre men også oss selv. ”If you can’t make it – fake it”. Hva skal du da gjøre?
Tenk over hvordan kroppsspråket ditt er når du i andre situasjoner er sikker. Jeg vil anta at du er symmetrisk med armer og ben, du smiler kanskje og ser den eller de du er sammen med inn i øynene.
Videre har ordene du benytter betydning. Når vi er utydelige benytter vi ofte ord og utrykk som; kanskje, litt, faktisk, egentlig, lissom, på en måte, holdt jeg på å si. Dette er ord som bør lukes ut av språket ditt. Når du snakker, snakk for deg selv, og bruk ordet jeg. Bruker du ord som man, en, du gjør du din egen sannhet til alles. Generaliserer du med ingen, alle, alltid, aldri? Tenk her også igjennom hva du ønsker å formidle. Hva sier du til andre når du er tydelig? Hvilke ord benytter du?
Hver dag går mellom 40.000 – 60.000 tanker gjennom hodet ditt. Hva sier disse tankene til deg? Programmerer du deg selv hensiktsmessig? Eller lar du destruktiv tanker som ”jeg klarer ikke, dette er for vanskelig, dette går aldri bra” dominere?
Hvilken indre dialog vil hjelpe deg til å bli sikrere? ”Dette går fint eller dette klarer jeg..”
Til slutt fokuserer du på det du skal være overbevist om. Du vet hvordan kroppsspråket ditt skal være, hva din indre og ytre dialog er, og dette gir deg fokus på din formidling. Å lage deg et mantra som du gjentar slik at du til slutt tror på det selv kan være til stor hjelp.
Den kvinnelige lederen reiste seg på nytt etter en tilbakemeldingsrunde. Hun tok seg god tid, så seg rundt i gruppen og sa med tydelig stemme; ”min beste egenskap er at jeg motiverer mine medarbeidere og gjennom dette bidrar til gode resultater”
Hva er din?
