Gjøre en liten forskjell
Dagsavisen Verdens Gang(VG) setter søkelyset på hvordan vi møter mennesker som er i sorg og kriser.
Journalist i VG Torhild Ribe ringte meg og ønsket mine kommentarer i forbindelse med en reportasje hun lagde om Ester-Marie Fiskum og hennes frivillige organisasjon Ventemat. Da lillesøster ble alvorlig sykdom, gjorde Ester-Marie sine erfaringer om hvordan mennesker kan være en støtte og hjelp for hverandre når krisene rammer.
Nedenfor finner du mine kommentarer. Kanskje kan disse rådene være til hjelp for deg som ønsker å være en støtte for andre i sorgen…..
Trenger å bli sett
Hva sier man til et menneske i sorg eller krise? Hva bør man si, hva bør man gjøre?
Prest, foredragsholder og DNCF sertifisert coach Erica Grunnevoll kjenner igjen spørsmålene, hun har fått dem mange ganger.
-Jeg opplever at de fleste er redde eller engstelige for å trå feil i møte med mennesker i sorg. Mange vet ikke hva de skal si og er også redd for sin egen reaksjon på sterke følelser. Innerst inne vil de fleste hjelpe, men så opplever de en keitethet, en ordløshet som er vanskelig å stå i, tror Grunnevoll. I møte med mennesker i sårbare situasjoner, møter vi også vår egen sårbarhet, tror presten.
– Det å forholde seg til at noen for eksempel blir syke eller mister et barn, minner oss om at det kunne vært oss, tror Grunnevoll.
Ifølge presten og coachen er det likevel lite som er rett og galt i møte med mennesker som har det vondt. – Du sårer aller mest ved å trekke deg unna. Mennesker i sorg trenger å bli sett og det viktigste du kan gjøre er å være ekte. Spør deg selv: Hva føles naturlig for meg å gjøre? Føles en klem mer naturlig enn ord, så gi en klem, foreslår hun. Å møte og å tåle sorgens mange ansikter, uten å moralisere eller å tolke, er noe av det viktigste du som medmenneske kan gjøre, tror presten. – Jeg tror det er en hjelp for de som har det vanskelig å se at folk rundt tåler alle de fasetter som sorgen kan komme med – enten det er sinne, depresjon eller angst. Våg å være ordløs, våg å være undrende og lyttende, råder presten.
Vær ekte og naturlig
Erica’s råd i møte med mennesker i sorg og krise:
- Vær ekte, finn din stil:
Det finnes ingen fasitsvar på hvordan du møter et menneske som har det vondt. Gjør det som føles naturlig for deg. Mennesker i sorg og krise er hudløse og vil føle når noe er ekte. Når du gjør noe som er ekte for deg, vil de derfor forstår det. Klarer du ikke finne ord, men bare gir en klem, så forstår de det også.
- Dropp lettvint trøst:
Det er naturlig for oss å søke å trøste en som har det vanskelig, men trøst kan fort bli lettvint. Velmente kommentarer som: Heldigvis har du jo flere barn som er friske. Eller: Det var godt at du tross alt fikk så mange gode år med ektefellen din, kan fort bare såre. Mennesker i sorg eller krise må få lov til å få oppleve tapet sitt.
- Vær fordomsfri:
Våg å tåle reaksjoner fra mennesker som har det vondt, uten å moralisere eller tolke. Sorg og fortvilelse har mange ansikter – både sinne, tristhet, depresjon, skyldfølelse, angst, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, fysisk smerte, tap av mening og tro, og sosial tilbaketrekning er alt vanlige reaksjoner på tøff belastning.
- Lytt!
Mennesker i krise har et stort behov for å bli sett, for å se at de rundt bryr seg. Det handler om å lytte med ”det tredje øyet”. Forsøk å gå inn i deres liv, uten å være en del av det. Lytt med innlevelse, vær undrende og empatisk. Våg å være taus.
- Tenk praktisk!
Ofte er det den enkle, praktiske støtten mange pårørende i etterkant husker aller best. Når noen våker ved en sykeseng eller sørger over tapet av sine kjære, går alle krefter med til sorgen. For mange er det befriende å oppleve at noen uoppfordret leverer middag på døren, tar initiativ til å klippe plenen eller ta med barna deres på kino.
- Foreslå aktiviteter:
Vi bærer alle sorgen på ulike måter. Noen vil gjerne fortelle og snakke mye, andre har et større behov for å gjøre noe aktivt, som å ta en padletur eller ridetur i skogen. Vis at du bryr deg ved å tilby et friminutt fra det som er vanskelig, et lite rom av tid der hjernen og tankene til den som sliter kanskje kan få hvile litt.
- Gi av ditt overskudd:
Bare ta kontakt om du trenger noe”. Det kan være fristende å si, men ofte sårende å høre for mennesker som har det vanskelig. Mennesker i sorg og krise har ikke overskudd til å ta kontakt. Det overskuddet er det du som må ha. Tilby hjelp, vær gjerne konkret og praktisk. Får du nei den første gangen, så unnlat å ta det personlig og spør igjen senere. Våg å være fysisk til stede. I vår mobile verden er det noen ganger litt for lett å bare vise digital omsorg.
Erica Grunnevoll, partner i CoachTeam as- House of Leadership
Hele artikkelen kan leses på VG+
25 sept 2016
