Holdninger skapes, de kan ikke beordres
For mange av oss har det vært en sommer i gledens tegn, men også i fryktens og undringens tegn. Livet er så skjørt og sammensatt. Livet er noen ganger så vakkert, andre ganger så hjerteløst, rått, urettferdig og brutalt. Med gru har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få. Det viser oss at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, for holdninger påvirker hva vi velger å gjøre. Holdninger viser seg i handlinger.
Holdninger er dessverre ikke medfødt, de må skapes og også gjenskapes daglig.
Nytter det?
Frykten og tristheten over det grusomme kan lamme oss og gjøre oss passive. Hva kan lille jeg gjøre i denne store, underlige, forunderlige verden enten det er på jobb eller på privaten? Nytter det enten det er holdninger eller handlinger?
Betyr det noe at vi smiler og sier god morgen til hverandre? Betyr det noe at jeg ser på deg når du snakker til meg og lytter for å forstå og ikke bare for å argumentere? Betyr det noe at jeg viser interesse for prosjektet ditt? Betyr det noe at vi leser og synger for barna våre? Har det noe å si at vi gir dem en klem og holder dem godt inn til oss, heier på dem på fritidsaktiviteter og gir dem tommelen opp?
Vi i CoachTeam tror det!
Holdninger skapes, sommerens skiftende landskap har gjort at vi er ennå mer overbevist.
Lille Henrik på tur
”Lille Henrik bestemte seg en dag for at han ville besøke Gud. Han fikk hjelp av mammaen sin til å pakke den lille sekken sin. Iden pakket han ned både en flaske med rød saft og marie-kjeks, det kunne være kjekt med litt niste, kanskje måtte han gå lenge før han traff Gud. Stolt gikk han av gårde. Etter å ha gått ganske langt på de små bena sine, ble han sliten. Heldigvis kom han til en park, der ville han stoppe for å hvile litt og spise niste. Han satte seg ned på en benk ved siden av en eldre dame. Lille Henrik tok frem kjekspakken og kom på at kanskje også den eldre damen var sulten: Vil du ha litt? spurte han. Hun så ned på ham, takket ja og smilte det flotteste og varmeste smilet han noensinne hadde sett. Resten av ettermiddagen satt gutten og den eldre damen og kikket på livet i parken, de spiste litt kjeks, drakk saft og småpratet. Da det begynte å bli kjølig sa gutten ha det og trasket smilende hjem. Da mammaen møtte han, spurte hun:” Hva kjære venn, har du gjort i dag? Du ser så veldig, veldig glad ut?” Gutten svarte: ”I dag har jeg spist nisten min sammen med Gud. Og vet du noe, hun har det vakreste smilet i verden. ”
Omtrent samtidig kom den eldre damen hjem. Mannen hennes spurte; ”Hva har du vært med på i dag da, du er jo i perlehumør? I dag har jeg spist lunsj med Gud, ”svarte damen ”og vet du noe – han er mye yngre enn jeg ville trodd.”
Hva om hver av oss daglig bestemmer oss for å “pakke snipp-sekken for å lunsje med Gud”?
