Dersom du har møtt en kranglefant, har du sikkert også merket hvor dyktige vedkommende er! Til hva? Til å krangle.
Nå tipper jeg at mange av dere nikker, for de fleste av oss har møtt kranglefanter en del ganger. Til deg som ennå ikke har møtt dem, jeg er sikker på at du vil møte dem om du da ikke selv er en av disse kranglefantene. Og vet dere hva, det er bare å konstatere først som sist. De er noen skikkelige gnagsår for å se det på godt norsk. De spiser energi, og de kaster bort mye av vår verdifulle tid enten det er på jobb eller privaten.
Jeg klør meg mange ganger i hodet når jeg møter disse krangleekspertene og lurer virkelig på hvorfor de gidder. Kaste bort livet på den måten. Ennå mer rister jeg på hodet av meg selv de gangene de klarer å få meg på limpinnen. Noen ganger får de meg inn i endeløse diskusjoner, andre ganger får de meg til og med til å bli oppgitt eller sint. Da tenker jeg i ettertid. Akk, sukk, stønn, dette fortjente de ikke. Og det hjelper for meg å si akkurat dette:
«Du fortjener ikke å være i mine tanker og følelser! Denne gangen gikk jeg på limpinnen, gjort er gjort og spist er spist. Men du fortjener i hvert fall ikke mer av min energi nå.» Da klarer jeg lettere å få avstand til både personen og episoden. Gi slipp, let it go sier jeg høyt for meg selv; og så børster jeg støvet til krangleeksperten av klærne mine. Deilig,. usj æsj, vekk med deg! Og jeg kommer på min mors ord om at jeg har et valg: Jeg har lov til å trekke på skuldrene og tenke: »Deg om dette», og så la det prelle av meg som vann på en gås. Jeg trenger absolutt ikke bry meg om alt som ramler ut av andres menneskers munn. Heldigvis!
Disse kranglefantene da, jeg vet sannelig ikke hvorfor de gjør det. Kanskje fordi de opplever at angrep er det beste forsvar. Kanskje fordi de selv innerst inne opplever seg mindreverdig. Kanskje fordi de rett og slett er selvsentrerte og arrogante besserwissenere. . På meg virker det ofte som de vil krangle og egge opp til strid. Det virker som de elsker og koser seg med konfrontasjon og konflikter. Selv om du har gode argumenter, blir ting vridd og vendt på og det er nesten umulig å komme frem til noen løsning.
Det kan også hende at det er så enkelt at de har lagt seg til en vane. Kanskje er de ikke selv helt klar over hvordan de virker på andre. De har bare lagt seg til en kranglete stil og uansett hva som diskuteres eller snakkes om, er de vant til å snu og vende på det.
Uansett motivasjonsgrunn. De er utrolig dyktige. Og det er ganske fascinerende: Mennesker blir flinke til det de øver seg mye på.
Hva gjør vi når vi møter en ”krangleekspert”? Om noen har fasiten, ja da bøyer jeg meg i støvet og mottar den gjerne med takk. Likeledes mottar jeg gjerne tips og triks, for her er alle gode råd dyrebare tenker nå jeg. Her gjelder det å hjelpe hverandre med erfaringer og tanker.
To tips fra meg!
Den ene tipset kaller jeg »hakk i plata». Du bare gjentar anmodningen din eller argumentet ditt uten forandring hver gang kranglefanten kommer med et motargument eller vrir og vender på det du sier. Denne strategien sørger for at samtalen holder tema og ikke sporer av slik at dere ender opp med å diskutere noe helt annet.
Tips nummer to er «punktering». Selv om du aksepterer kranglefantens opplevelse, går du ikke inn i en videre diskusjon. Du kan for eksempel si: Jeg hører hva du sier…, eller Takk for nyttige innspill, jeg skal tenke over hva du sier eller «Det er verdifullt for meg å få din opplevelse av situasjonen/saken. Når du her ikke går videre inn i diskusjonen, får ikke kranglefanten ammunisjon til videre angrep. Og når du heller ikke går i forsvar eller selv blir aggressiv eller kranglete, vil luften ofte etter hvert gå ut av krangleeksperten.
Hvem har tips nr tre, fire og fem?
Tekst: Erica Grunnevoll
foredragsholder, kursleder, DNCF sertifisert coach, prest
