Trygghet i endring, er det mulig?
Både på jobb og privat går vi gjennom omstillinger flere ganger i løpet av livet. Men er det slik at vi alle vil ha endring, men ikke vil gjøre jobben som trengs for å mestre forandringen? Er det mulig å skape trygghet i endring?
Artikkelforfatter: Kristin Rosmo
Hele artikkelen som her er gjengitt med tillatelse, kan leses på side 11-13 i Farmasiliv 1-22
Ledertreneren og teologen Erica Grunnevoll er overbevist om at mennesket er skapt til endring, og at motstanden mange av oss kan kjenne på mot å endre oss, er til å forstå. Hennes erfaring er at motstanden er mulig å gjøre noe med. Hun tror at endring i bunn og grunn handler om å skape trygghet i det utrygge.
Det har også leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, erfart. – Jeg har sett gjennom mange omstillingsrunder hvor viktig det er at de som kjenner på motstand mot endringer, blir sett og hørt. Deres bekymringer må bli anerkjent, og de må få svar på spørsmålene sine og bli trygge, sier Røkke.
Vil og kan
Grunnevoll spør retorisk om hvor mange som kan gå, lese eller skrive som nyfødt. Hun stiller spørsmålet for å belyse at vi mennesker selvsagt både vil ha endring og kan endre oss. – Vi fødes til endring. Til tross for at vi kan oppleve tøffe tak, som for eksempel sorg eller at vi mister jobben, kan vi mennesker endre oss, sier Grunnevoll.
Grunnevoll har erfaring som prest fra fengsel, oljeplattformer, FN-styrkene, Forsvaret og
Den norske kirke. Hun har videreutdanning innenfor kommunikasjon, sjelesorg og samtaleterapi. Med denne bakgrunnen har hun møtt mange mennesker som har vært i situasjoner som har krevd endring. Under Farmasidagene i november snakket hun til apotekbransjen
om motstand mot endringer, endringsvilje og endringsledelse.
Vaner som utfordres
«Tenk positivt», sier mange. Det kan være greit nok i noen situasjoner, men det er kanskje ikke så enkelt når livet er som vanskeligst. – Vi mennesker er født til nysgjerrighet, glede og utvikling. Så hva er det som skjer når dette noen ganger stopper opp?
Hvordan kan vi la være å bli lammet eller satt til side når endringer og justeringer skjer, spør Grunnevoll.
Hun er opptatt av at den enkelte må ha verktøy i verktøykassen som kan hjelpe seg å sette sjøbein når livet er vanskelig og det er storm i kastene.
– Under endringer forsvinner gjerne den strukturen en hadde lagt opp til. Vi mennesker blir jo veldig fort vanemennesker, og når vanene utfordres, skjer det også noe med følelser, handlinger, tanker og det kognitive. Mange kjenner på en uvisshet og følelse av mindre kontroll.
Trygghet i det utrygge
Grunnevoll tror derfor endringer handler mye om hvordan vi kan skape trygghet i det utrygge. Og om hvordan vi kan kompensere for det som er tatt vekk eller forsvunnet, og skape trygghet på andre arenaer. Når stresset blir for stort, og når det blir for mye utrygghet, kommer den klassiske fight-flight-reaksjonen; «jeg vil ikke være med lenger, hvordan kan jeg komme meg vekk».
– Du kan ikke komme deg vekk. Det hjelper så lite å stikke hodet i sanden. Noen ganger fortrenger vi virkeligheten og sier vi ikke vil forholde oss til det som skjer. Kanskje tviholder vi på våre arbeidsoppgaver og metoder, sier hun. Når vi stikker hodet i sanden, går verden forbi oss.
– Kolleger vil ikke lenger sparre med deg, fordi dine tanker har gått ut på dato for lang tid siden. Til slutt blir vi bare attraktive for venterommet hos legen, erfarer Grunnevoll.
Fra offer til aktør
Når vi skal jobbe med endring, minner Grunnevoll om at lederne må være tydelige på hvor vi skal.
– For å tåle en besk medisin trenger vi mennesker også å forstå diagnosen. I tillegg til at vi må se hvor vi skal, trenger vi også å skjønne at tsunamien kommer om vi blir der vi er.
Hun mener nøkkelen for å unngå negative og lammende følelser, og komme oss videre, er å akseptere virkeligheten.
– Noen ganger gjelder det å tenke «Dette er min virkelighet. Jeg skulle kanskje ønsket det annerledes, men det er dette jeg står overfor nå». Når vi våger det, og lever med åpne øyne, kan vi gå fra å være offer til aktør.
Samarbeid
Skal vi være med inn i fremtiden på dens premisser, trenger vi både selvinnsikt og å forstå andre mennesker. Den beste vaksinen for å kunne hjelpe oss til å stå stødig når det stormer som verst, er å skape mer trygghet ved å gi hverandre støtte.
Det handler om å være til stede for andre, lytte aktivt til det de forteller, og gå inn i en dialog om hva denne endringen betyr for oss. Det skaper trygghet i endring.
– Det handler også om praktisk støtte, det holder ikke bare å si ̧«tenk positivt».
Vi mennesker trenger å oppleve at vi blir verdsatt. Ofte er praktisk hjelp den bestemåten å komme videre på.
Vi trenger også informasjon og oppnåelige delmål, sier Grunnevoll.
Hun mener at noe med det å være menneske er å gi hverandre opplevelsen av at vi møter endringer og en ny virkelighet sammen. Hun tror det er nettopp da vi får frem det vi mennesker er skapt til, nemlig å være fleksible.
– Vi mennesker er skapt til endring og læringsglede. Gleden ved å lære forsterkes når vi tar små skritt og feirer seirene istedenfor å tenke for langt frem mot endringer som virker umulige.
Rigg deg selv for fremtiden, oppsummerer Grunnevoll.
