Det er menneskelig å bli flau, og det er noe vi opplever gjennom hele livet fra barndom til alderdom.
Du tenker gjerne at flauheten din er noe negativt som du helst burde legge fra deg for å kunne stråle av selvtillit på date eller i jobbsammenheng, men andre liker deg faktisk bedre når du blir flau.
Vi lever i en konkurransepreget verden, der folk verdsetter prestasjon og streber etter perfeksjon, men selvtillit gjør ikke nødvendigvis at du blir bedre likt av andre.
Uttrykk for sjenanse har viktige sosiale funksjoner. Folk stoler på, liker og ønsker å hjelpe personer som lettere blir flaue.
Tenk deg om, liker du å omgås mennesker som er kompetente og trygge på alle områder, eller ønsker du å omgås mennesker som viser litt sårbarhet?
Dette viser studie
Ifølge en studie som har fått tittelen “Flustered and Faithful“, påvirker flauhet og forlegenhet hvordan andre oppfatter oss. De fleste opplever sin egen flauhet som ubehagelig og negativ, mens andre opplever den som positiv.
Andre liker deg bedre og opplever deg som mer sympatisk når du er flau. De opplever høyere grad av tillit, vilje til å donere ressurser og et større ønske om å knytte seg til deg når du er flau.
Det kan være greit å tenke på neste gang du opplever flauhet. Du fremstår faktisk som mer sjarmerende og likende når du gjør feil og blir flau, og du trenger ikke være perfekt og kontrollert for å bli godt likt.
Det kan være greit å tenke på neste gang du opplever flauhet. Du fremstår faktisk som mer sjarmerende og likende når du gjør feil og blir flau, og du trenger ikke være perfekt og kontrollert for å bli godt likt.
Tolkes som ydmykhet
– Det er ikke overraskende at mennesker som lett blir flaue er godt likt. Flauhet kan lett forveksles med eller tolkes som ydmykhet. Spesielt i vår del av verden er ydmykhet et trekk vi ser på som positivt og kanskje til og med et tegn på god oppdragelse. Det sier Christine Otterstad, som er coach og mentaltrener, til KK.
Mennesker som viser «myke» følelser som flauhet blir ofte oppfattet som sympatiske og følsomme, altså det motsatte av harde og kyniske.
– Dette føles nok trygt og godt for de rundt, og kan faktisk skape trygghet for omgivelsene. For å sette det litt på spissen, så er det få kyniske psykopater som viser slike følelser som flauhet, så det kan være en indikasjon på at man er et ufarlig og trygt menneske, forklarer hun.
Otterstad sier at hun selv får behov for å hjelpe mennesker som viser flauhet, og innrømmer at det får henne til å føle seg trygg og snill. – Det paradoksale er som sagt at slike stressende følelser, i dette tilfellet flauhet, kan være positivt for omgivelsene og gjøre andre mennesker både sterkere og tryggere, sier hun.
Vi er lei glansbilder
– Vi lever i en tid hvor sårbarhet og åpenhet rundt det å streve med noe applauderes. Ingen får så mange likes som den som er underdog. Når vi ser mennesker bli flaue gjenkjenner vi noe i oss selv, som vekker vår empati.
Det sier Mina Kristoffersen, som er ledertrener og coach i CoachTeam AS, til KK.
Mange av oss er lei av glansbilder og det perfekte, og derfor har det uperfekte blitt trendy.
– Vi søker det som er ekte og ærlig, og det gjør at vi enklere aksepterer våre egne feil også. Det blir rett og slett mindre skummelt å gjøre feil, og mindre skummelt å kjenne på egen sjenanse eller flauhet. Vi setter likhetstegn mellom ekte og troverdighet, sier Kristoffersen.
Forfatter og professor Brene Brown ga i 2010 ut boken «Uperfekt -våg å vise hvem du er”, samtidig som hun lanserte utrykket flawsome, på norsk feiltastisk. Det kan kort oppsummeres som: Du er feiltastisk når du er ditt ekte jeg med alle dine feil og mangler. Å være feiltastisk øker takhøyden for deg selv og i relasjon til andre mennesker.
Med andre ord er det helt greit, og til og med positivt, at du av og til blir skikkelig flau.
Publisert i KK 29 aug 2022
Journalist: Marie Kvitrud
