Se for deg at treåringen din står midt på stuegulvet og hylskriker fordi du valgte feil bukse. Du har dårlig tid og skal rekke et viktig møte på jobb, og du kjenner frustrasjonen bygger seg opp.
Eller kanskje du sitter ved middagsbordet og stirrer på barnet ditt, som nekter å ta én eneste bit av middagen du brukte mye tid på å lage. Du ber pent, du truer, du forhandler – men resultatet er det samme. Du blir irritert, barnet blir irritert og stemningen blir dårlig.
Kjenner du deg igjen?
Slike situasjoner oppstår i alle hjem. Når vi står midt i dem, føles de store. Men hva skjer når du ser tilbake på disse øyeblikkene flere år senere?
Å oppdra barn er en periode i livet som er full av prøving og feiling. Ingen foreldre er perfekte, og mange ser tilbake på små og store valg og tenker at mye burde blitt gjort annerledes.
Kanskje var det strenge regler som i ettertid føles unødvendige, for mange bekymringer over småting eller rett og slett en følelse av at tiden gikk for fort.
Så hva ville foreldre endret på hvis de kunne fått en ny sjanse?
Dette hadde vi gjort annerledes
Buzzfeed har spurt foreldre om hva de ville gjort annerledes hvis de fikk en ny sjanse, og her er noen av svarene de fikk:
1. Jeg skulle ønske jeg lyttet mer, i stedet for å bare si nei
«Da sønnen min var liten, pleide han å fylle skoene sine med sand i barnehagen og tømme dem ut på rommet sitt hjemme. Jeg ble frustrert og støvsugde det bort, og han ble så lei seg. For ham var det viktig. I ettertid ser jeg at jeg kunne stoppet opp og spurt ham hvorfor det betydde så mye, i stedet for å bare fjerne det. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å virkelig lytte, ikke bare reagere»
2. Matkamper er ikke verdt det
«Sønnen min var veldig flink til å spise alt mulig frem til han var tre år, men så ble han kresen. Jeg brukte så mye energi på å tvinge ham til å smake, ta “to biter til” og prøve nye ting, selv om han åpenbart ikke likte det»
3. Velg kampene dine
«Vil du gå i pysjamas på skolen? Greit. Vil du ha kake til frokost en gang iblant? Hvorfor ikke. Så lenge det ikke skader noen, er det kanskje ikke verdt kampen»
4. Spør deg selv: Vil dette ha betydning om fem år?
«Når jeg ser tilbake, brukte jeg mye tid på å stresse over detaljer som egentlig ikke betyr noe. Ryddige rom, perfekte bursdagsdekorasjoner, å få gjort alt på to-do-listen. Men det barna mine husker er tiden vi tilbrakte sammen. At jeg stilte opp for dem og lekte med dem. Det er det som faktisk betyr noe i det lange løp»
5. Ikke skynd deg, la barna få være barn
«Så mange foreldre er opptatt av at barna deres skal lære ting fort, lese tidlig, mestre sykling, være best i klassen. Men vet du hva? Det spiller ingen rolle. Jeg skulle ønske jeg tok meg mer tid til å leke med barna, la dem vokse i sitt eget tempo, og bare være der sammen med dem uten å føle at vi hele tiden måtte videre til neste milepæl»
6. Jeg skulle ønske jeg lekte mer
«Jeg er ikke en “lekeperson”, og ofte lot jeg barna mine leke alene mens jeg gjorde husarbeid eller jobbet. Jeg var for opptatt av å være produktiv. Nå ser jeg at selv 10–15 minutter med lek sammen kunne gjort en stor forskjell. Jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å være mer til stede i de øyeblikkene»
7. Jeg skulle ønske jeg pushet dem litt mer – på riktig måte
«Jeg var avslappet når det gjaldt skole og prestasjoner. Jeg tenkte at så lenge barna var glade, var det nok. I dag ser jeg at de kanskje kunne ha utnyttet potensialet sitt enda mer med litt mer oppmuntring»
Lettere å se i ettertid
Hvorfor ser mange tilbake på barnas barndom og tenker at mye burde blitt gjort annerledes?
KK har spurt Marianne Skogstrøm Endrerud, spesialist i barne og ungdomsspsykologi, familieterapeut Lars-Ole Gjermundbo og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og familieterapeut Annette Rugaard ved Avdeling for spiseforstyrrelser, familieenheten ved Modum Bad.
– Det er et iboende ønske i oss å gjøre det beste for barna, og når det ikke alltid føles godt nok eller livet byr på utfordringer og barna våre strever, føler mange seg mislykket. Vi er jo også blitt et prestasjonssamfunn som igjen gjør at fokuset lett blir “kun det beste er godt nok”. Der kan man jo si at media nok påvirker oss i stor grad, sier Skogstrøm Endrerud.
På grunn av dette og et stadig økende fokus på “oppskrifter” for å bli den beste utgaven av deg selv som forelder, er det lett å kritisere seg selv og blir selvransakende i søken på svar på hvorfor ting er blitt som de er blitt.
Lær av fortiden
– En optimal løsning er som oftest helt urealistisk. Det barnet trenger er foreldre som prøver og at barnet opplever at når noe blir litt vanskelig, så prøver man noe annet. Barnet vil da lære at man sammen kan prøve å finne ut av ting, og blir det feil kan man gi beskjed og prøve på nytt, sier Gjermundbo.
Det vil også kunne gi en aksept for at livet ikke er og ikke skal være perfekt, men at man sammen kan finne løsninger som blir bra nok.
– Det er en helt naturlig del av det å være foreldre å gjøre noen tabber. Det er jo slik vi mennesker lærer. Vi feiler, lærer og prøver på nytt, sier Rugaard.
I retrospekt vil du alltid kunne se bedre hva du burde gjort. Det er jo fordi du da har informasjon og kunnskap som du ikke hadde eller klarte å få med deg i situasjonen. I tillegg er du ute av situasjonen og kan derfor reflektere over den.
– Det beste vi da kan gjøre er jo å bruke den kunnskapen vi har ervervet oss, slik at vi står sterkere ved neste utfordring, råder Skogstrøm Endrerud.
Foreldreskap handler om vekst
– Jeg tror mange foreldre føler at de kunne løst situasjoner og utfordringer på en annen måte når de ser tilbake på barnas oppvekst med mer erfaring og innsikt enn de hadde da beslutningene ble tatt.
Det sier Ingrid Dietrichson, som er coach i CoachTeam AS, til KK.
Små feil kan vokse i ettertid, spesielt når du sammenligner deg med andre eller med et ideal om å være den perfekte forelder.
– Som foreldre trår vi feil, samtidig mener jeg det er viktig å huske på at vi handlet ut fra hva vi mente var det beste der og da. Foreldreskap handler om vekst, ikke bare for barna, men også for foreldrene. Det er en reise der vi som foreldre gjør vårt beste ut fra den kunnskapen og kapasiteten vi hadde på det tidspunktet, sier Dietrichson.
Å bruke tid på å angre på valg du har tatt, kan føre til unødvendig skyldfølelse og usikkerhet.
– Jeg tror mange foreldre stiller for strenge krav til seg selv fordi de ønsker det beste for barna sine, men foreldreskap i min verden handler ikke om å gjøre alt riktig. Det handler om å være til stede, være tydelig, lære av erfaringer og gi barna en trygg base. Det er viktig å huske på at ingen oppdrar barn feilfritt, og at kjærlighet, støtte og gode intensjoner veier tyngre enn enkeltstående feil, understreker hun.
I stedet for å dvele ved feil, er det langt mer konstruktivt å lære av dem, og fremfor å angre kan du bruke innsikten til å styrke relasjonen du har til dine voksne barn.
– I stedet for å angre, se tilbake med innsikt. Ta ut lærdom, vær raus med deg selv, og husk at kjærlighet og gode intensjoner veier tyngre enn enkeltfeil, råder Dietrichson.
Publisert i KK.no 18.02.25
Journalist: Marie Kvitrud
Artikkel er gjengitt med tillatelse.
