Forord:
Kvifor skriv eg? Fingeren min, som en grammofonstift, sporar spørsmålet tomt i lufta.
Ei velkjent gåte fortald sidan ungdommen, trekker meg unna leik, kameratar og kjærleikens dal,
egna inn av ord, ein rytme utanfor.
Kvifor skriv vi? Eit kor bryt ut.
Fordi vi kan ikkje berre leve.
Fra boken «Om å skrive» av sanger og poet Patty Smith (2018)
Tittel: Skriving for vekst og selvutforskning i kombinasjon med NLP-metoder
Skrevet av Hilde Vatn Sørlie
Kreativ Ledelse og Coaching Nivå C, UiA og CoachTeam
Del 1 Skriv om det verste som har hendt deg
Innledning
Skriving kan fungere som et nyttig verktøy på veien mot å bli bedre kjent med seg selv. I en hektisk hverdag hvor vi i stor grad har fokus rettet utover, har mange av oss behov for å stoppe opp og rette fokus innover. Ved å skrive ned hendelser, tanker og følelser med en trygghet om at ingen andre skal lese, kan du på en ekte og ærlig måte bruke skriving som ryddehjelp i forhold til relasjoner, opplevelser, livsendringer og utfordringer i livet.
Expressive writing, terapeutisk skriving, personlig basert skriving og helsefremmende skriving er betegnelser som brukes på metoden. Ifølge forskning kan metoden være et alternativ i behandlingstilnærmingen innen psykisk helsevern fordi økt selvforståelse og større tilgang til kreativitet kan fungere som konstruktive livsfaktorer.
Her vurderes det hvordan NLP metoder kan supplere og bygge oppunder expressive writing. I del 1 gis en innføring av metoden Expressive writing og skrivingens mulige slagside. I del 2 gis det eksempler til hvordan NLP-teknikker kan gjøre skriving enda mer virkningsfullt.
1.1 Banebrytende forskning
Det var tidlig på 1980-tallet. James W. Pennebaker hadde blitt interessert i betydning av å skrive om vanskelige opplevelser og følelser. Bakgrunnen var at en god venninne av Pennebaker ble utsatt for et overfall. Av en psykiater ble hun oppfordret til å fortelle og fortelle og fortelle om hendelsen så mange ganger som mulig. Dette satte Pennebaker på tanken å undersøke om det ville ha samme effekt å skrive.
I hans første forskningsforsøk (1983), skrev studenter om den eller de mest traumatiske erfaringene de hadde i livet. Formål var å se på samspillet mellom kropp og psyke og hvordan skriving om personlige temaer kunne være en mulig bro mellom det fysiske og det psykologiske. Vekten av tanker som ikke vil slippe eller tyngden av å bære en hemmelighet er kjent for de fleste, men at effekten av å skrive om dette kan gjenspeiles i bedre søvnkvalitet, økt arbeidskapasitet, bedre immunforsvar, bedre lungekapasitet, høyre andel hvite blodlegemer, redusert blodtrykk, lavere leververdier, mindre smerter ved irritabel tarmsyndrom er inspirerende kunnskap. Pennebakers studier er banebrytende fordi de påviste sammenhengen mellom fysisk motstandskraft og psykologisk uttrykkskraft. Både Pennebaker og andre har senere gått dypere, og det er flere studier rundt personlig basert skriving og hva som skjer rent biokjemisk i kroppen vår når vi uttrykker oss skriftlig.
1.2 «Expressive writing eller Pennebaker-modellen»
Formålet med skrivingen er å bearbeide ubehagelige hendelser som du plages av og bekymrer deg for. Metoden er i utgangspunktet enkel. Den krever ingen terapeutisk veiledning og ingen forberedelser eller etterarbeid av deltakeren. Det skal skrives. Som skriver skal du la tankene, erindringene og følelsene som kommer flyte ut av deg og ned på at ark eller ut på en skjerm. Skrive uten å vurdere, vekte og dømme innholdet, eller å tenke på rettskriving og grammatikk. Skrive i 15-20 minutter, fire dager på rad. Best resultat får du hvis du skjermer deg fra forstyrrelser og har tid til refleksjon i etterkant. Dette er den opprinnelige ekspressive skrivemodellen. Med bakgrunn i mer erfaring og forskning, utvider Pennebaker i samarbeid med Smyth begrepet expressive writing med ulike skriveøvelser og undergrupper. Senere forskning tyder også på at det kan gi utbytte å skrive enten det dreier seg om få minutter eller en halvtime av gangen. Tiden mellom skriveøktene kan også være fleksible. Dette med et spenn på ti minutter til en uke.
1.3 Skrivingens mulige slagsider
Det er mange penner i bevegelse og fingre som klaprer over tastaturer rundt på vår klode. Betroelser og fritt uttrykte meninger får komme til syne på blanke ark. Menn og kvinner har skrevet og skriver ned sine beretninger og livshistorier. Noen med formål å øke selvforståelse, andre for å dempe uro, forstå sammenhenger eller finne ny mening. Men er dette for alle? Kan det alltid være sunt å skrive?
Pennebaker stiller også dette spørsmålet i boken Opening Up. Pennebaker viser til tre situasjoner hvor han mener det kan ha uheldige virkninger. En situasjon er hvis du når du skriver, blir spinnende rundt de samme temaene igjen og igjen uten å finne løsninger og dette blir et hinder for handling. En annen situasjon er hvis du fristes til å bruke intellektet på bekostning av følelser, da kan du miste kontakten med det emosjonelle. Dette kan forårsake mindre selvforståelse istedenfor mer. Det tredje forholdet han beskriver som uheldig, er hvis skrivingen utvikles til et sted hvor vi raser over situasjoner og projisere oppmerksomheten mot andre mennesker uten å ha evnen til å vende blikket mot oss selv, da kan vi ende med gjentagende frustrasjon isteden for den helbredende funksjonen skriving kan ha.
Wold og Uverud legger til at pålagt sensurmekanisme av moralske føringer som hindrer deg i å utrykke deg fritt også kan hemme effekten. Det kan være behov for å få lov til å være usaklig, sint og aggressiv. De hevder det kan være frigjørende og nødvendig å være urimelig mot andre mennesker på papiret.
Del 2 Expressive writing i kombinasjon med NLP-metoder
2.1 Nevro Lingvistisk Programmering – NLP
På den tid Pennebaker begynte å utforske expressive writing hadde NLP begynt å bli kjent som en moderne form for psykologi. Grunnleggerne var blant annet opptatt av kommunikasjon, språk, modellere dyktighet, mestring og målsetting. NLP er en studie av indre opplevelser, og alt er bygd på en grunnleggende respekt overfor de menneskelige forskjellene. På samme vis som våre fingeravtrykk, er hver og en oss konstruert på et helt unikt vis. Dette gjenspeiles i filosofien eller settet av kjerneverdier som legges til grunn for all praktisering av NLP.
2.2 Å stille spørsmål ved betydningen vi selv skaper i livsfortellinger og narrativer
Alle har vi våre historier. Marianne Horsdal understreker i Livets fortellinger (1999) at ofte er historiene våre nederlagsfortellinger. Disse skiller hun i skjebnefortellinger og utviklingshistorier. Skjebnefortellinger har en tendens til å holde oss fast. Utviklingshistorier derimot kan være med å gi en salutgen effekt*. Innenfor NLP er det gjort mye forskning på tre prosesser som påvirker strukturen og betydningen vi gir en historie – Utelatelser, forvrenging og generaliseringer. Dette kan benyttes for å skape en utviklingshistorie.
Det er dessverre sjelden vi stiller spørsmål ved betydningen vi selv skaper (Ian Mc Demott). Ved å introdusere Metamodellen* i expressive writing, får skriveren konkrete eksempler som kan gjøre det lettere å undersøkes hva som er strøket ut, fordreid og eller generalisert slik at et tilfelle eller hendelse blir brukt som representativ for mange. Det er stor makt i å bruke i de tre språkmønstrene bevisst. Det kan forandre oppfatninger og forståelser av livet.
I praksis kan Metamodellen innføres i skriving ved å presentere en oversikt med eksempler på de vanligste måtene å utelate, forvrenge og generalisere, og skriveren kan lese teksten sin og lete etter tegn på hemmende overbevisninger.
2.3 Flere stier å følge
Skriveøvelsene blir ofte gjennomført i grupper. Ofte er det én felles årsak til at de er samlet. Utover dette er det mennesker med ulike bakgrunner, hvor både skriveferdigheter og erfaringer med selvutforskning kan være varierende. Dette er grunner til at det kan være fruktbart å hente elementer fra den mangfoldige NLP-teorien. NLP-metoder kan også benyttes for å unngå skrivings nevnte slagsider.
I Pennebaker-øvelsen Kognitiv prosessering, skrives det om tanker og følelser med hensikt å få innsikt og forståelse om hendelsen. I Vekstorientert skriving velges det en livshendelse som et fokusområde, og skriveren vektlegger de positive virkningene denne hendelsen har medført. I Et positivt fremtidig jeg lages det fremtidsscenario som viser veien til å ha oppfylt målene som er satt. Det er flere NLP-øvelser som kan kobles til disse. En kan være å utforske Tidslinjen, for å reorganisere og endre opplevelsen av negative tanker og følelser knyttet til minner. En annen er å introdusere teknikker for å være assosiert og dissosiert. Øvelsen «Mind to Muscle» har til formål å omsette tanker til handling. Når tanker og ideer er integrert i hele vårt nevrologiske system programmeres handlingene raskere og blir en naturligdel av vårt reaksjonsmønster. Skriveren kan utfordres på sine overbevisninger/ tro, samt bli bedt om å gjøre overbevisningen om til en avgjørelse. Framing – er å sette nye rammer eller endre mening fra en fastlås negativ oppfatning, ved å tilføre situasjonen en ny dimensjon. Dette kan også gjøres ved å utfordre betydningen på en annen måte eller ved skille mellom intensjon og atferd. Felles for de ulike metodene er å avslutte alle med å sjekke om det er god økologi i endringen – Er det bra for helheten? Kunnskap om futurepace* og submodaliteter* er andre metoder som kan kobles sammen med øvelsene.
2.4 Ord lukker og åpner dører
Det er ikke likegyldig hvilke ord vi bruker. En viktig del av språklige ordmønster er bevisstheten om hvilken tid vi bruker i verbene. NLP grunder Bandler innførte bruk av å anvende tid som en viktig del av sin terapi. Dette kan overføres i skriving. Det er en forskjell om du skriver: Det problemet jeg har, kontra: Det problemet jeg hadde. Skriver du hadde, er det som det er over. Du tidfester og understreker det er ikke slik nå.
Den siste utvidede expressive writingøvelsen har betegnelsen Exposure. Den har formål om å knytte på alle skrivesansene for å frembringe emosjonell tilvenning. Bevissthet rundt hvordan vår prefererte sans påvirker valg av ord kan være frigjørende, både i forhold til skriving generelt og spesielt i personlig basert skriving hvor det kan avdekke at ordvalg blant annet kan være medvirkende i relasjonskonflikter. I NLP brukes sansebasertspråk, det vil si bevisst å velge ord som er knyttet til sanser for å oppnå rapport. Et uttrykk som kan forklares med å være på bølgelengde med andre. En venninne av meg hadde stadig konflikt med sin atten år gamle sønn. Dette pågikk inntil hun lærte om sansebasertspråk. Hun konstaterte at hun var preget av kinestetisk språkmønster og sønnen var svært auditiv. Når hun endret sitt spørsmål: Hvordan har du hatt det i dag? Til hva gjorde dere i dag, endret relasjonen seg til det bedre.
Sansebaserte språkmønster kan også benyttes til bevisst å bruke alle sansene. Å bli presentert en liste over sansebaserte ord og bruke de i skriveprosessen kan være med å skape økt kreativitet og flere nyanser.
Skriving er en uttrykkskanal for det indre liv. I NLP brukes begrepet submodaliteter som en detaljert beskrivelse for representasjonssystemene – visuell, auditiv, auditiv-digital og kinestetisk. Modalitetene er grunnsteinene som har betydning for måten vi tenker på, hvordan vi husker opplevelser og for den måten vi forestiller oss framtiden på. Det handler ikke om hva vi tenker på, men hvordan vi tenker på det. Den indre modellen av verden er avgjørende for hvordan vi opplever den ytre verden. Utforsking av egne submodaliteter kan knyttes til skriveoppgaver ved bruk av spørsmål som: Når du skriver om hendelsen, beskriver du det du ser, hører, lukter, smaker og fornemmer. Det er beskrivelsen av filmen eller bildet du ser inni deg som skal beskrives: «Ser du hendelsen for deg som film eller stillbilde? Er det/den i farger eller sort/hvitt. Er bildet stort eller lite? Er bildet plassert nær deg eller langt i fra deg? Er det lyder i bildet eller stille. Hvis lyder, er de lave eller høye? Myke eller harde?» Tilsvarende gjøres med fornemmelser, lukter og smaker. Lukt og smak er også viktig hvis personen som skriver selv oppholder seg inni bildet.
Formålet med å skrive om film/bilde, er å bli bevisst på hvordan historier blir presentert i oss. Når den er skrevet ned kan skribenten lese den og hvis ønskelig, korriger fremvisning.
Oppsummering
Det å skrive fortrolig og betroende er ikke nytt og revolusjonerende. Dagboktradisjonen har gamle røtter, og kan gi samme effekt som expressive writing Skriving som debrifing er også kjent som nyttig metode hvis den som skriver, uttrykker seg med nærhet til sine følelser og erfaringer. Skriveren skal inn under overflaten. Min erfaring i testing av å kombinere ulike NLP-metoder og expressive writing, med tanke på å skape et verktøy, er at det krever vilje, mot og evne til å gjennomskue seg selv. Vilje til å se sine følelser, reaksjoner og mønster, mot til å romme alle følelser, reaksjoner og mønster som dukker opp, og evne til å slippe det. Umiddelbart kan dette virke enkelt. Erfaringer viser derimot at de fleste har motstand mot å oppdage plagsomme, vanskelige følelser, og enda verre er det å romme eller akseptere dem. Min erfaring er at NLP-metoder kan gjøre prosessene smidigere og mindre farlig. Det er godt å ha metoder og teorier å støtte seg til i situasjoner hvor du utforsker nytt terreng. Med NLP i bakhånd har du muligheten til ikke bare å vurdere om glasset er halvfullt eller halvtomt, men også om hva glasset inneholder i konkret mengde, farge og konsistens – og det er lettere å våge og rett og slett sette ord på det som er!
Etterord
Livet skriver i oss, skriver innover i kroppen, alt i et skjult arkiv.
Psykolog og forfatter Berit Waal
Vedlegg
Ord- og begrepsforklaringer:
Posttraumatisk vekst (PVT)
Betegner at det skjer en indre og ytre endring i etterkant av en svært dramatisk hendelse, og at denne endringen også er disponert til vekst.
Salutogen effekt / Salutogenese
Handler om å se forbindelser mellom påvirkninger du har vært utsatt for, og effekter dette har hatt for deg. I følge Aaron Antonovsky som innførte begrepet på 1970-tallet i den medisinske sosiologien er opplevelsen av sammenheng (OAS) en viktig faktor for hvordan en takler eller ikke takler helsemessige utfordringer. Evnen til å favne spriket mellom ikke-mening og mening er en motstandsressurs som er utslagsgivende for å komme videre etter store prøvelser.
Narrative:
Substantivet narrativ blir brukt mer og mer i norsk i spesialbetydninger av fortelling. Ofte i sammenheng med å sette sammen eller skape fortellingen om seg selv eller samfunnet en lever i.
Sansebasertspråk:
Kan beskrives som språklige vendinger og uttrykk som er knyttet til representasjonssystemene: visuell – auditiv – kinestetisk og auditiv digital (A.-D.). Eksempel på en situasjon hvor alle kommer med et budskap:
En visuell person skissere, mens en auditiv forteller om. Den kinestetiske vil fremlegg og en som er styrt av det A.-D. vil informere.
Metamodellen:
Er utviklet av R. Bandler, J.Grinder, Chomksy, Krzybski, Hall m. flere, består av ni språklige mønster som grupperes i tre kategorier som har til formål å:
Samle informasjon – utvide grenser og endre betydning. Dette gjøres ved å søke svar på hva som blir utelatt – generalisert og forvrengt for å gjøre opplevelser og hendelser så spesifikke som mulig,
Miltonmodellen:
Oppkalt etter Milton H. Ericson, psykiater og hypniterapeut. Språkmønsteret brukes til å uttrykke ting og hendelser på en måte som er generell slik at lytteren aktivt må tillegge det som er relevant. Dette kan anvendes for å finne løsninger, egne ressurser og transe. Miltonspråk er også basert på utelatelser – generaliseringer og forvrenginger, men med motsatt hensikt som Metaspråkmodell. Her søkes det uspesifikke, universelle, manglede avsender eller kilde og årsak-effekt sammenkoblinger, som ikke nødvendigvis har forbindelser.
Referanseliste:
Mc Dermott Ian; Mer selvtillit og mental styrke med NLP, NLP Forlaget, 2010
Godtfredsen Gillian R, Merunda Melinda M.; NLP I praksis, The Paradigme Academy, 2010
Grimsgaard Wilhlem Lefévre; Den store NLP-boka, NLP Forlaget AS, 2015
Pennebaker, J.W. (1990); Opening Up. The healing power of expressing emotions, New York, Willam Morrow
Waal Berit; Når livet vender vrangsida ut, Ascehoug & Co. 1996, 2003
Uverud Gunn-Marit, Wold Kjersti; Helsefremmende skriving, Gyldendal Akademiske, 2018
Innhold
Del 1 Skriv om det verste som har hendt deg
Innledning
1.1 Banebrytende forskning
1.2 «Expressive writing eller Pennebaker-modellen»
1.3 Skrivingens mulige slagsider
Del 2 Expressive writing i kombinasjon med NLP-metoder
2.1 Nevro Lingvistisk Programmering
2.2 Å stille spørsmål ved betydningen vi selv skaper i livsfortellinger og narrativer
2.3 Flere stier å følge
2.4 Ord lukker og åpner dører
Oppsummering
Vedlegg:
Ord- og begrepsforklaring
Referanseliste
