HYPNOSE OG TRANSER; -MAGI ELLER LOGIKK?
PÅL ANDREAS PEDERSEN
Kreativ Ledelse og Coaching Nivå C
Hvorfor skrive om hypnose og transer?
Gjennom mitt studie i Kreativ Ledelse og Coaching via UIA og Coachteam har jeg fått ny kunnskap og innsikt i et temaet «transeinduksjon» som har pirret min nysgjerrighet til å få en dypere forståelse av temaet. Etter å ha lært om og praktisert transespråk og transeinduksjon gjennom dette studiet og sett hvordan språket har fått meg selv og andre til å gå inn og ut av transetilstander og hvilken effekt dette har hatt for å løse opp i små og store utfordringer, ønsker jeg å finne ut av hvorfor og hvordan dette virker. Vi har ikke lært mye om hypnose i dette studiet, annet enn at en del av språket er blitt beskrevet som hypnotiserende språk og derfor ønsker jeg også å se på sammenhengen mellom det som blir beskrevet som hypnose/hypnoterapi og transe-språk/ transeinduksjon i NLP-coaching. Er det de samme triggerne som blir utløst og som gjør at både hypnose og transespråk i NLP- coaching har en effekt? Hvordan kan jeg bruke denne kunnskapen og forståelsen til å bli en enda bedre coach?
Jeg har selv opplevd flere ganger som coach ved hjelp av transe-språk at min coachee går inn i dype tilstander der tid og sted forsvinner og at coachee virkelig får kontakt med underbevissheten. Jeg har selv også opplevd det samme når jeg har blitt coachet av andre.
Hypnose og transer
Jeg vil begynne med noen begrepsavklaringer for å øke forståelsen for hva jeg snakker om videre i denne oppgaven:
Transe: Er en søvnlignende, halvbevisst eller ubevisst tilstand med nedsatt påvirkelighet for inntrykk, reduksjon av realitetssans og nedsatt viljekontroll. Transe brukes noen ganger synomymt med å være i en tilstand av hypnose.
Transeinduksjon: Ved hjelp av rapport og språk, pace og lede andre inn i transe for at de skal komme i kontakt med sitt ubevisste sinn, for deretter å skape nye og ressursfylte tilstander som kan komme til anvendelse i de utfordringer som vedkommende står ovenfor.
Hypnose: Er en søvnlignende tilstand hvor bevisstheten innsnevres og sanseinntrykk for øvrig stenges ute, samtidig som personen bevarer kontakt (rapport) med den som fremkaller hypnosen, og mottageligheten for inntrykk fra ham eller henne, suggestibilitet, er økt.
Hypnoterapi: Terapautisk/klinisk bruk av hypnose
Suggesjoner: De introduksjonene/forslag hypnotisøren gir mens personen er hypnotisert eller i ferd med å bli det.
Induksjon: Metoden som hypnotisøren- blant anntet ved hjelp av suggesjoner bruker får å sette en person i en tilstand av hypnose.
Milton H. Erichson (1901-1980) er annerkjent som kanskje den viktigste utvikleren av medisinsk hypnose. Han introduserte en rekke teknikker som skilte seg ut fra tidligere teknikker. Disse teknikkene ligger i dag til grunn for Ericksoniansk hypnoterapi. Suggesjonene her er ofte av mer indirekte karakter, som forslag, og ofte lansert i det som tar form av en vanlig samtale. Dette ble blant annet gjort for å redusere den hypnotisertes motstand og i større grad åpne for aksept av de suggesjoner som blir presentert.
Ut av dette studiet ble grunnlaget for NLP dannet og i dag har dette blitt til modeller for hvordan vi behandler informasjon fra omverden. «Milton-modellen» som er mye brukt i NLP-coaching er konstruert for å sette andre i transe for å finne løsninger og ressurser ved å lete i sitt ubevisste sinn.
I forbindelse med dette studiet har jeg spurt mange hva de forbinder med ordene transe og hypnose. Det som går igjen av kunnskap rundt dette temaet er det de har sett i TV-show og filmer, eller lest i tegneserier og populærlitteratur, der folk i transe går rundt i en tilstand av sinnsykdom eller rus, eller der en mystisk hypnotisør får «tilfeldige personer» fullstendig i sin makt og kan få dem til å gjøre hva som helst. Dette underbygges også av artikkelen til NFKEH (Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose som det ligger lenke til i denne oppgaven.
Ifølge NFKEH er sannheten at du ikke kan gjøre noe under hypnose eller i transe – uansett hypnosedybde som strider imot dine etiske og moralske holdninger.
Hypnose er en av formene for transe og har utviklet seg fra å være assosiert med overnaturlige, kosmiske og metafysiske krefter til å bli en vitenskaplig annerkjent tilnærming til medisin og psykologi.
Hypnose kan defineres som en endret bevissthetstilstand med fokusert oppmerksomhet (transe) der du er mer tilgjengelig for terapautiske forslag (suggesjoner) som er i overensstemmelse med den hypnotisertes egne ønsker. Tilstanden i Hypnose sammenlignes med den tilstanden mange er i rett før de sovner om kvelden eller rett etter de vokner om morgenen. De fleste mennesker lar seg hypnotisere i en eller annen grad. Anslagsvis når ca. 90 % av oss de lettere nivåer, 70% av oss de middeldype tilstandene mens 20% av befolkningen når de dypere tilstandsnivåene. I hypnoterapi er det ikke slik at pasienten blir hypnotisert av terapeuten. Ved hjelp av språk og andre teknikker som pust, avspenning, nedtelling og visualisering hjelper terapauten pasienten i å komme i transe. I den tilstanden kan vi få bedre kontakt med og kontroll over kroppslige prosesser, tanker og følelser. En vesentlig karakteristikk ved hypnoterapi er at det fokuseres på individets iboende ressurser og mestringsstrategier, og er løsningsorientert istedenfor problemfokusert. Hypnose brukes for en rekke medisinske og psykoligiske tilstander. Eksempler der hypnose har vist seg meget virkningsfullt er angst/fobier, lettere til moderat depresjon, selvbildepromlematikk, stress, smertetilstander, adferdsregulering, avhengighet og vaneendringer.
Transe oppstår naturlig i mange hverdagslige sammenhenger. Eksempler på dette er: i barns lek, når vi dagdrømmer, kjører bil på en kjent strekning, gjør noe lystbetont uten tanke på tid eller sted, eller når vi «forsvinner» inn i en god bok eller film og glemmer det som skjer rundt oss.
I NLP bruker vi Milton-språkmodell for å utføre en transeinduksjon. Språkbruken i Milton-modellen henvender seg til to nivåer av sinnet. Både det bevisste og det ubevisste. Coachee hører hva som blir sagt på et bevisst plan, men samtidig dannes det nye og positive meninger på et ubevisst plan. I språket brukes også tonefall, tempo, trykk, volum og pauser for å forsterke vår språklige kommunikasjon. I tillegg til språket er det i likhet med hypnoterapi også andre teknikker som brukes for at coachee skal komme i transe og få kontakt med underbevisstheten. Både pust, avspenning og visualisering brukes i NLP for at coachee skal ledes inn i transe. I all NLP Coaching er det også individets iboende ressurser som står i fokus, og også her er vi løsningsorientert istedenfor problemfokusert. Transeinduksjon brukes i NLP Coaching i en rekke situasjoner der coachee trenger å skape nye eller hente opp ressursfylte tilstander som kan hjelpe coachee med de utfordringene vedkommende har. For eksempel: Hvis coachee bruker tidligere negative erfaringer som i dag hindrer coachee i å oppsøke eller dårlig takler tilsvarende situasjoner, så kan en transe gjennom tidslinje komme til hjelp ved å gå tilbake til før situasjonen oppsto og fylle på med det coachee trenger av ressurser for å takle akkurat den situasjonen og alle lignende kommende situasjoner.
Det foregår som regel en kamp mellom det ubevisste og bevisste sinn i de fleste tilstander der du vil endre en vane eller et mønster. Det bevisste sinn er den delen av hjernen som blant annet styrer logikk, tar avgjørelser, analyserer, og der fornuft og viljestyrke sitter. Vår bevisste hjernehalvdel er korttidsminnet. Den motsatte hjernehalvdelen inneholder fantasi, kreativitet, følelser, vaner og mønster. Denne delen av hjernen inneholder langtidsminne.
Når for eksempel fornuften vår forstår at det ikke er bra for oss å røyke og gjerne vil slutte, så er det den bevisste delen som snakker, i den ubevisste delen sitter derimot vanen, mønsteret og følelsen. Når det kommer til kamp mellom det bevisste sinnet og det ubevisste sinnet vinner som regel det ubevisste og du vil fortsette med vanen selv om fornuften sier noe annet.
Ved hjelp av hypnose og transeinduksjon får vi det ubevisste sinnet med slik at begge hjernehalvdeler begynner å jobbe mot et felles mål. Da trenger vi ikke å bruke så mye viljestyrke og fornuft for å få til en varig endring eller en varig endret tankegang, og sjansen for å lykkes med endringer er mangedoblet.
Oppsummering/konklusjon
Utifra det jeg har tilegnet meg av kunnskap gjennom NLP studiene mine og det jeg har lest om hypnose i forbindelse med denne oppgaven er både hypnose og transeinduksjon teknikker for endring av tilstand hos klient eller coachee. Ved å få dem inn i transe eller hypnose så er de lettere påvirkelig for suggesjon og får bedre kontakt med sitt ubeviste sinn, og vi vil dermed ha mye større mulighet for å få til varige endringer. Hypnose er en form for transetilstand, mens med transeinduksjon kan du sette coachee i forskjellige transetilstander avhengig av hva vedkommende ønsker å oppnå.
Felles for den tilstandsendringen som skjer hos den som blir satt i hypnosetranse eller en annen transe er at de blir satt i den ønskede tilstanden (transen) ved hjelp av språk, visualisering, pust og avslapningsteknikker som hypnotisøren/coachen presenterer for dem. Da både hypnoterapi og transeinduksjon har felles utspring fra studiene til Milton H. Erichson så er det ingen stor ovveraskelse for meg at de bygger på de samme teknikkene og kan gi tilnærmet de samme resultatene for den som blir hypnotisert eller coachet. Etter å ha forstått hvordan hypnotisøren setter klienten i tilstand og kommet til konklusjonen om at det er akkurat det samme jeg gjør når jeg setter en coachee i tilstand, har mye av det skumle og magiske med hypnose forsvunnet for meg. Dette er logiske måter å få en klient eller coachee til å komme i kontakt med underbevissheten sin på og få tilgang til sine iboende ressurser for å skape varig endring.
Som Coach kan jeg bruke min nyervervede kunnskap til å forstå enda bedre hva som skal til for å skape varig endring hos en coachee ved hjelp av transeinduksjon. Jeg har og fått forståelse for at det er stor forskjell på hvor dypt et enkeltindivid evner å gi inn i en tilstand (transe). Dette gjør meg bevisst på at dersom jeg møter motstand eller ikke får en coachee til å gå inn i tilstand, så er det ikke alle dette fungerer på, og at det er andre teknikker som kan benyttes her.
Selv om jeg nå forstår logikken i hypnose og transeinduksjon som en måte å få det ubevisste sinn til å samarbeide med det bevisste sinn, så kan resultatene av både hypnose og transeinduksjon være magiske.
Så svaret mitt på spørsmålet om hypnose og transer er magi eller logikk = Ja!
Referanseliste
https://forskning.no/psykologi/kan-hypnose-fa-oss-til-a-gjore-hva-som-helst/740490
https://www.dagbladet.no/kultur/fakta-og-myter-om-hypnose/65906932
http://hypnoseforeningen.snappages.com/generelt-om-hypnose.htm
http://hypnoseforeningen.snappages.com/hypnose-i-behandling-av-traumer.htm
https://snl.no/transe
https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer/videoer-om-livsutfordringer/hvordan-bruke-hypnose-paa-barn-og-unge
