Drømmen som oppstod
Etter en lang og kronglete vei fra helt på bunn til det jeg trodde var topp fant jeg meg selv en tidlig høstdag i 2018 i et rom fullt av gründere og ledere – der jeg var én av dem. Tenk at jeg var én av 20 studenter som hadde et felles delmål – å bli sertifisert NLP Business Practitioner.
Hva fikk meg til å søke meg inn på akkurat denne utdanningen? Hvorfor var det akkurat coach jeg ville bli? Drømmen oppstod en gang tilbake i 2010. Moren min besøkte meg på sykehuset og hadde med et eksemplar av boken “Selvfølelse nå!” av den svenske coachen Mia Törnblom. Jeg åpnet boken og etter noen sider visste jeg hva jeg skulle bli. Jeg skulle bli coach. Jeg ville bli som Mia. Jeg måtte bare få orden på mitt eget liv først.
Drømmen tar form
Jeg skulle gjerne fortsatt historien med å fortelle at dette snudde om på alt. At jeg leste boken, ble glad i meg selv og jobbet meg ut av depresjonen og like etterpå satt på skolebenken og ble som Mia. Men nei, det var nok ikke det som skjedde. For å gjøre en ekstremt lang historie kort, måtte jeg gå tidenes fjelltur i åtte år. Først da hadde jeg kommet til det punktet at jeg var klar for å ta fatt på utdanningen.
Her sto jeg da altså i Seilduksgata 11 med alle disse lederne og gründerne. Vi hadde alle hver våre reiser bak oss fra den dagen vi ble født til den dagen våre veier krysset. Nå stod vi der sammen på Grünerløkka og småpratet mens vi ventet på å finne ut hva i alle dager vi hadde begitt oss ut på.
Fra forventning til coaching
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av kurset. En ting er sikkert, og det er at det var en svært lærerik høst og en spennende utdanning. Jeg lærte mye nytt, både om meg selv, om andre, om kreativ ledelse og coaching. Ved å coache hverandre og lede hverandre gjennom NLP’s kraftfulle teknikker, fikk vi personlig erfaring med hvor sterk effekt disse øvelsene kan ha. Alle hadde forskjellig utgangspunkt, og det var spesielt å se hvordan vi alle vokste på hver vår måte gjennom hele studiet, og hvordan målene og drømmene våre tok form.
Kommunikasjonens kraft
Jeg var heller ikke klar over hvor dårlig jeg kommuniserte med meg selv og andre før kurset begynte. Selv om dette ikke var et mål jeg satte meg på forhånd, så er det noe av det viktigste jeg lærte. Jeg kommuniserer på en helt annen måte nå enn før, og i etterkant av kurset ser jeg hvor mye det har påvirket livet, hverdagen min og menneskene rundt meg. Hvem skulle tro hvor mye ord som “egentlig”, “kanskje”, “på en måte”, “man” og “liksom” påvirker hvordan vi forstår og lar oss bli forstått av andre mennesker? Jeg trodde dette bare var en irriterende uvane mange av oss hadde, ikke at det har så stor betydning for kommunikasjonen vår med andre.
De forunderlige virusordene
Jeg jobber i et dansestudio. En tydelig stresset far kom en ettermiddag i høst med datteren på 4 og en baby på armen, 20 minutter for sent til datterens dansetime. Jeg fortalte ham at det “egentlig er for sent til å gå inn nå…”. Han så oppgitt og spørrende på meg og spurte: “…Ja er det for sent eller er det ikke det…?” “Jo, det er egentlig det”, svarte jeg, og jeg skjønte underveis at ordet “egentlig” klusset til hele samtalen, og endte med å bare la dem slippe inn likevel. Jeg la også merke til hvordan ordet ga meg en følelse av å slippe den vanskelige konfrontasjonen. Siden den dagen har jeg vært veldig bevisst på disse såkalte “virusordene” og hva de gjør med samspillet mellom meg og andre, og mellom meg og meg selv.
Den magiske høst
Konfliktskyheten min forduftet på magisk vis gjennom høsten. Jeg syntes tidligere at alt av konfrontasjoner var utfordrende og lot som regel være å si noe som helst. Om jeg nå opplever at noen tråkker meg på tærne, er urimelige eller gjør noe jeg opplever som ubehagelig eller feil, sier jeg fra med en gang. Det betyr ikke at jeg krangler mer. Det fører tvert imot til mindre krangling fordi jeg ikke lar frustrasjonen bygge seg opp. Jeg tolker ikke andres intensjoner og hva de egentlig tenker og mener. Lurer jeg på hva intensjonen deres er, spør jeg. Vil du ha noe fra meg, må du si det. Ønsker du at jeg skal forstå hva du mener, må du fortelle meg hva du mener. Jeg kaster ikke bort tiden min på grubling, og det har gjort livet mitt mye enklere. Det har gitt meg en bedre relasjon til både meg selv og de rundt meg.
Fra ubevisst til bevisst
Veldig mye forandret seg for meg i løpet av utdanningen.
Tidligere var jeg uføretrygdet og hadde fått litt tro på at jeg skulle klare å jobbe igjen. Nå et halvt år senere, jobber jeg deltid som leder. Jeg har guts, og jeg har fullt og helt tro på at jeg skal klare det jeg vil klare. Jeg vet hva som skal til for å nå målene mine. Jeg vet nøyaktig hva det er jeg ønsker meg, jeg vet nøyaktig hva som kan gå galt, og derfor vet jeg også nøyaktig hvordan jeg skal forflytte meg fra der jeg er nå til dit jeg ønsker å være.
Like etter at jeg besto eksamen og fullførte Kreativ Ledelse og coaching nivå A, fikk jeg tilbud om en liten lederstilling i dansestudioet hvor jeg jobber. Jeg har aldri hatt en ambisjon om å bli leder. Nå som jeg plutselig ble det, merker jeg hvor nyttig lederdelen av utdanningen er.
Jeg er bevisst på hvordan jeg tenker, handler og kommuniserer og jeg er bevisst på hvorfor vi tenker og handler ulikt.
Jeg er bevisst på hvordan vi reagerer ut fra våre kart av virkeligheten.
Jeg er bevisst på hvordan det som regel er en god intensjon bak enhver atferd.
Jeg har også lært at tilbakemeldinger er feedback som er noe helt annet enn å påpeke feil.
Med disse grunnantakelsene i bakhodet og bevissthet rundt kommunikasjon i fingrene, har jeg mulighet til å ha en god og åpen dialog og relasjon med de ansatte.
Jeg er meg
Den aller viktigste forskjellen er at jeg endelig føler meg som et normalt menneske igjen. Et normalt menneske med en utdanning og studiepoeng og andre ting å snakke om enn sykdom, videregåendefag, hva jeg leste i avisen eller hva jeg så på Netflix i går.
Jeg har beveget meg fra drøm til virkelighet. Jeg ble aldri som Mia. Det er Sandra jeg skulle bli og det er Sandra jeg er. Nå kan jeg også inspirere andre til å bli den beste utgaven av seg selv.
Skrevet av
Sandra Tangen Gundersen
Deltaker på Kreativ Ledelse og coaching Nivå A-C
Resepsjonistansvarlig og blogger
