På kontoret mitt sitter en avslappet, stolt, og smilende mann. Han forteller meg om hva han har oppdaget, endret og oppnådd i løpet av coachingprosessen sin hos meg. Vi sjekker hvordan han ligger an i forhold til målene sine.
Han er midt i et setning om egen utvikling, ny forståelse og hvordan han bruker det i hverdagen da han plutselig blir helt stille. Han virker helt oppslukt i egne tanker, øynene går fram og tilbake mellom det jeg antar er indre bilder. Ansiktsuttrykket hans minner om det folk får når ”lyset går på”. Når de plutselig skjønner noe viktig, og kjenner gleden, overraskelsen og tilfredsheten over å endelig forstå noe. Brikkene faller på plass.
Jeg er så nysgjerrig på hva som foregår. Får lyst til å bli involvert med det samme, men biter meg i tungen, holder stillheten og rommet, så han får tid til å prosessere det som ser ut til å være viktig oppdagelser for ham.
Endelig kan jeg spørre; ”Hva skjedde nå?”
”Åh, jo, jeg fant akkurat et bra eksempel på hvordan jeg er annerledes nå, kontra før coachingen!”
”Ja? Fortell da!” sier jeg opprømt
”Det er det med de negative tankene. Når en negativ tanke kommer nå, så er det mye lettere for meg å bare stoppe det. Jeg velter meg ikke rundt i sinne, frustrasjon, sorg og oppgitthet over mine negative tanker lenger. I hvert fall bruker jeg mye, MYE mindre tid og energi på det!”
”Wow! Hvordan gjør du dette?” spør jeg nysgjerrig og oppmuntrende.
Han tenker seg litt om, før han svarer;
”Jo, før når jeg fikk en negativ tanke eller ble nervøs i en situasjon, kunne jeg bli irritert for at jeg ble nervøs, jeg hadde jo jobbet så lenge med dette….. deretter kunne jeg begynne å lure på hva som var galt med meg siden jeg ikke klarte å endre meg….og jeg synes jeg burde kunne reagere annerledes….jeg ble skuffet over meg selv…..Så kunne jeg bli sint på meg selv fordi jeg gjorde meg liten, og følelsene ble enda dårligere……og videre fikk jeg dårlig samvittighet, siden jeg var så dømmende overfor meg selv…..det ble sånne eviggående tankespiraler hvor den ene tanken og følelsen tok den andre! Det bare ballet på seg med masse andre negative tanker og følelser om andre negative tanker og følelser. Jeg gikk i loops”, sier han mens han tegner spiraler med fingeren over hodet.
Jeg nikker. ”Og hvordan gjør du det annerledes nå”, spør jeg igjen.
”Ja, nå…… nå legger jeg merke til at det var en negativ tanke, og så sier jeg til meg selv at det var bare en negativ tanke, også legger jeg den vekk. For det er OK at ha negative tanker. Jeg legger den vekk og fokuserer på noe annet” sier han og smiler fornøyd.
Jeg smiler bredt og lener meg framover i stolen og spør videre;
”Jeg blir så nysgjerrig på hvordan du gjør det. Du sier at du bare sier til deg selv at det var en negativ tanke, og så legger du tanken vekk. Hvordan får du til det? Hva gjør du når du legger den vekk?”, spør jeg og venter spent på svaret.
”Vel, jeg bare ser på tanken, sier at det bare er en tanke, også legger jeg den vekk, og tenker ikke noe særlig mer på den”, sier han og beveger samtidig hånden så det ser ut som han kaster noe bakover.
” Er det der du plasserer tanker som du ikke tenker noe særlig mer på?”, spør jeg, og peker i retning av der kan kastet med hånden sin.
Han ser på meg, tenker seg litt om, og ler;
”Ja, det er det faktisk. Jeg legger dem der et stykke bak hodet mitt.”
Vi ler begge to. Han er vant til rare spørsmål fra meg om indre og ytre representasjoner og hvordan han eksakt gjør ting på innsiden av hodet og utsiden av kroppen. Og jeg vet han liker å bli klar over hva han gjør og hvordan han gjør det.
”Fungerer det alltid sånn nå?”, spør jeg videre.
”Nei ikke alltid. Noen ganger kommer tanken tilbake. Og da gjør jeg prosessen en gang til, og kanskje distraherer meg selv, så jeg kan fokusere på noe annet.
I hvert fall bruker jeg mye, mye mindre tid på negative tanker nå, og de plager meg i liten grad. Jeg føler meg ofte fornøyd, og jeg er takknemlig mye oftere nå enn før.
Jeg nikker og smiler, og spør videre;
”Så hvilke tanker har du om negative tanker nå, som gjør dette mulig for deg? Hva er det du nå vet, som gjør at du bruker mye mindre tid og energi på negative tanker?”
”Jammen altså, en negativ tanke er bare en tanke. Den behøver ikke være mer enn det”, sier han og trekker på skuldrene.
”Dessuten så vet jeg nå at det er vanlig å ha negative tanker, både om meg selv og andre. Til og med DU har jo det, så da er det jo ikke så farlig”, sier han og nikker mot meg.
Vi ler igjen. Oh yes, jeg øvd ganske mye på den vanen med å tenke i negative baner jeg også……
”Så bare det å vite at det er ganske vanlig, tar jo brodden av noe av det. Før trodde jeg jo at jeg var litt sprø i hodet. At jeg var den eneste som var så kritisk til meg selv og tenkte sånne tanker. Det er bare en vanemessig måte å tenke på, som du sa. Dessuten, nå vet jeg at det handler mye om hvilket fokus jeg har. Hva jeg velger å fokusere på. Jeg kan alltids velge å fokusere på noe annet, noe som støtter meg. Jeg har øvd på morgenspørsmålene dine hver dag, og jeg kjenner de gode følelsene. Jeg tror til og med at jeg automatisk begynner å tenke i positive retninger på vei til jobb nå! For plutselig kan jeg legge merke til at jeg føler meg veldig bra, og da har jeg fokusert på det som er bra uten å egentlig gjøre det bevisst!”, sier han opprømt.
Vi reiser oss opp og tar en figh five for den.
———————————————————————————————————–
Jeg lærer mye av mine kunder som kommer i coaching. De inspirerer meg stort. Som oftest er det menn og noen kvinner fra krevende prestasjonsmiljøer. Arbeidsplasser med ”harde verdier” som de selv ofte beskriver det som. Finans, økonomi, forsvaret, IT-ingeniører og lignende. Hard utside med myk innside.
De har ofte ønske om å komme mer i kontakt med ”mykere verdier”, gjøre verdibaserte valg, og bli bedre på mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen og i privaten, og ikke minst; få et bedre forhold til seg selv.
De inspirerer meg med sin læring og sine oppdagelser gjennom coachingen. De designer nye strategier og formulerer støttende overbevisninger. For meg er det bare å ta i mot og å lære.
Hvilke triks har du i ermet for å håndtere negative tanker når de kommer?
– Marga Dijkman
