Konstant trøtt og sliten? Dette kan være årsaken.
Hvem kjenner ikke følelsen? Alarmen ringer og du ville gitt høyrearmen for noen timer ekstra i sengen. Den latten på vei inn til kontoret er det eneste som holder deg gående til lunsj og når klokken tikker mot 3-tallet, så er du jammen meg helt utslitt igjen. Enda har du fortsatt både henting i barnehagen og spinning å se frem til før du kan innta sofaen.
Og om du er lei av å kjenne deg trøtt slapp og lei både hjemme og på jobben, så er du ikke alene.
Faktisk rapporterer britiske Marie Claire at hele 51 prosent av de spurte i en undersøkelse føler at de har problemer både med å komme seg opp og ut av døren, og å holde koken gjennom en lang og hektisk dag.
– Å kjenne seg konstant trøtt er et kjent fenomen nå til dags, forklarer helsenettstedet Webmed.
– Det er et av symptomene på de overfylte og travle tidene vi lever i.
1. Du må være best – til alt
Løsning: Lær deg å si NEI.
Heldigvis er det ikke så veldig vanskelig å slutte å være så trøtt. Sjekk hvor du synder og hva du kan gjøre for å få energien tilbake:
I dag er det forventet at vi skal være vellykket på jobben, trene, være supermamma som henter tidlig i barnehagen og baker cupcakes i helgene, vi skal reise på weekendturer for å holde forholdet varmt og vi skal gjerne tilby vår hjelp når minstens fotballag skal ha basar eller julebordet skal planlegges og arrangeres.
Det er ikke så rart at mange sliter med å holde tritt. Men hvor flink er du egentlig til å si nei når noen spør deg om du kan bidra eller hjelpe til med noe? Her er det nemlig mange kvinner som har problemer.
– Tidligere refererte psykologer til dette som Type A-personlighet, som er drevet og vellykket, eller såkalt Zuckerman-personlighet, noen som er hektet på utfordringer og trenger konstant action, forklarer psykolog og forfatter av boken “Beating Chronic Fatigue”, Dr Kristina Downing-Orr, til Marie Claire.
Psykologen tror at det konstante presset til å møte og overkomme nye utfordringer uten tid til å slappe av i mellom, fører til at mange sliter med en følelse av utbrenthet.
– Det er viktig å stoppe opp og spørre seg selv: “Kan jeg ta på meg dette?” eller “Vil jeg egentlig være med på dette her?”
Downing-Orr tror at dersom svaret er ja, bør man også passe på å ha nok tid til å slappe av og lade batteriene.
– Og kan du ikke si “nei”, så prøv å heller bruke “la meg tenke litt på det”, forklarer psykologen.
– På den måten kjøper du deg litt tid til å tenke over om dette er noe du virkelig ønsker å ta på deg.
Rådgiver, foredragsholder og partner hos CoachTeam AS, Lene Fjellheim, tror også det er et utbredt problem at mange – og særlig da kvinner – lider av det såkalte “snille pike-syndromet” og har problemer med å si nei når de blir spurt om hjelp eller deltakelse i noe.
– Noe av det viktigste vi jobber med i coaching er ofte evnen til å prioritere og evnen til å si ja til de rette tingene og nei der det hører hjemme, forklarer Fjellheim til Kvinneguiden.
– Når vi sier ja til noe, må det nødvendigvis gå ut over noe annet og da blir ofte salderingsposten det som er viktig men ikke haster, som trening, tid med familie og venner og tid til å snakke sammen.
Fjellheim tror det er viktig å øve seg på å si nei.
– Umiddelbart vil vi ofte være snille og svarer rent intuitivt før vi får tenkt oss om. Vi liker også å være den som fikser og ordner, og kan også bli smigret over å bli spurt. Men å hele tiden skulle være snill og grei mot andre, betyr at vi ikke nødvendigvis er så greie mot oss selv.
Nettopp derfor trener Fjellheim mennesker opp i å bli flinkere til å si nei i blant.
– Evnen til å si “det kan jeg dessverre ikke påta meg nå uten at noen andre oppgaver blir fordelt videre”, er viktig å ha. Eller bare noe så enkelt som “tusen takk, men nei takk.”
Dette burde man klare uten å prøve å forklare eller forvare seg mener coachen.
– Begynner du med dette, åpner du bare for at den andre skal arguementere mot deg.
2. Du sover ikke nok
Løsning: Ta en power-nap.
Dette høres jo både logisk og enkelt ut, men i praksis er det ikke alltid så lett. Søvnforskning utført ved University of California har vist at den optimale mengden søvn kvinner trenger, er mellom 6 1/2 og 7 1/2 time hver natt. Men rekk opp hånda de som ikke tror de er i nærheten av dette – det er nemlig mange.
– Nok søvn er viktig for kropp, helse, humør og også utseende, forklarer lege og professor dr.med. Bjørn Bjorvatn ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
– Men husk at hva som er nok søvn for meg og nok søvn for deg kan være et helt ulikt antall timer. Generelt kan man si at kjenner man seg våken, uthvilt og opplagt når man våkner, da har man fått nok søvn, uavhengig av hvor mange timer du har sovet.
Søvneksperten anbefaler derfor at man ikke skal være besatt av å telle timer, noe som bare kan føre til stress og dermed enda mindre søvn.
– Kjenn heller etter hvordan du føler deg når du våkner. Kanskje trengte du bare seks timer, og da blir det helt feil å bekymre seg for at du ikke fikk åtte.
Forskning viser at fysisk aktivitet kan forbedre nattesøvnen.
– Å trene om ettermiddagen gjør at vi sover dypere og mer rolig, fordi kropp og hjerne varmes opp ved fysisk aktivitet, forklarer Ståle Pallesen ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, SOV.no
– Oppvarming av kroppen gir et påfølgende kraftig fall i kroppstemperatur, og det er dette som fremmer søvnresponsen.
3. Du multitasker
Løsning: Gjør en ting av gangen – og kom deg ut i frisk luft.
Å lese e-post, snakke på telefonen og skrive møtereferat samtidig kan kanskje føles som en produktiv måte å jobbe på, men det kan hende du gjør deg selv en bjørnetjeneste mener nå ekspertene.
Professor ved Sosialantropologisk institutt, Thomas Hylland Eriksen, har tidligere uttalt til Kvinneguiden at han godt kan “multitaske” ved kjøre bil og svare på intervju samtidig, via handsfree. Men han er generelt lite glad i å gjøre flere ting på en gang, nettopp fordi han finner det distraherende.
– Vi skal ha plass til flere og flere aktiviteter på den tiden vi har til rådighet. Det går ut over evnen til å konsentrere seg, mener han.
– Såkalt multitasking overstimulerer hjernens dopamin-system, forklar psykologprofessor og forfatter av boken “The Compassionate Mind”, Paul Gilbert, til Marie Claire.
– Dopamin er lenket til belønning og vitalitet og kan faktisk brukes nesten opp. Når lagrene er skrantne, kan dette føre til både depresjon og en følelse av tretthet.
Psykologen foreslår å koble av med aktiviteter som å gå en tur eller bare være ute i naturen mellom oppgaver du må gjøre.
– Dette stimulerer heller det endorfine systemet, som er ansvarlig for å gjøre at man føler seg bra og i godt humør.
Rådgiver, foredragsholder og meta-coach Lene Fjellheim hos CoachTeam AS, er enig i at multitasking ikke nødvendigvis er en effektiv måte å jobbe på, og kan føre til at man tappes for energi.
– Har du noen gang tatt tiden på det du gjør når du hopper fra oppgave til oppgave? Du vil med stor sannsynlighet finne ut at du er mer effektiv, kreativ og har det bedre når du lager en plan og løser en ting av gangen. Og tilfredstillelsen av å kunne krysse av det som er ferdig på listen er større enn å ha mange oppgaver som aldri blir ferdig.
Fjellheim tror at man bruker unødvendig energi på å prøve å sjonglere og gjøre mange ting på en gang.
– Multitasking er ofte et resultat av manglende evne til å prioritere. Bruk viktig/haster modellen som støtte. Prioriter ting som er viktige OG haster, og så haster ikke, men fortsatt viktig. Etter hvert vil du bli flinkere til å se hva som kan nedprioriteres eller rett og slett strykes fra listen over ting du må gjøre.
4. Du surfer på sengekanten
Løsning: Ha en fast slå-av tid.
Ja da, vi har alle vært der. Klokken viser leggetid, men du MÅ bare sjekke mailen først, for tenk om det dokumentet har kommet. Og så må du bare få postet det søte bilde av pus på Instagram og sjekket Facebook for å se bildene fra bryllupet “alle” var i i helgen. Vips, så er klokken to timer senere og du har scrollet deg gjennom alle nettavisene og vet det som vites kan om både Kim Kardashian og Jessica Albas antrekk og favoritt-treningsmetoder.
– Blinkende og lysende skjermer nært leggetid forstyrrer nattesøvn, det vet vi, forklarer psykolog Anna Collins til Marie Claire.
– Det gjør at du er årvåken og “på” når du egentlig burde roe ned og koble ut. Lyset påvirket også melatoninproduksjonen i kroppen, det hormonet som produseres når det er mørkt og som trigger tretthet og gjør oss klare til å sove.
Rådgiver Jelena Mrdalj hos Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) er enig.
– Lyset fra skjermen gjør at du kan lurer hjernen din til å tro at det er på tide å stå opp, og du vil kunne få problemer med å sovne, forklarer Mrdalj til Kvinneguiden.
– Vi glaner nok på disse gjennom dagen, så ikke la en skjerm bli det siste du ser på før du sovner.
5. Du drikker ikke nok
Løsning: Husk å drikke.
Å være dehydrert kan absolutt føre til en følelse av slapphet og tretthet.
– Mange blir i tillegg både kvalm og svimmel om de ikke drikker nok, forklarer rådgiver og grunnlegger av helsenettstedet thenutritionguide.co.uk, Claire Harper, til Marie Claire.
– Mat som inneholder mye salt kan føre til at man blir lettere dehydrert, da saltet suger til seg fukt. Kaffe og te er også dårlig nytt når det gjelder å holde på fuktbalansen i kroppen.
Se etter om du sliter med tørr hud, forstoppelse eller urin som er mørk på farge.
– Drikk vann, urteteer og gjerne kokosvann regelmessig gjennom dagen, forklarer Harper.
– Kokosvann er rik på elektrolytter, som du mister når du svetter.
6. Du tåler ikke gluten
Løsning: Sjekk deg hos legen.
Det er mange som er intolerante mot gluten og enda flere som ikke en gang vet om at de er det, forklarer Marie Claire.
– Mange legger ikke sammen to og to om de sliter med både magetrøbbel og en følelse av tretthet og letargi. Men det er en enkel test å få sjekket dette hos legen, og kan være en ide om du sliter med lite energi og kjenner deg konstant trøtt.
Overlege ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Knut E. A. Lundin har tidligere uttalt til Klikk Helse at det ikke bare er magetrøbbel som kjennetegner cøliaki.
– Symptomene på cøliaki er urolig mage med luftplager og oppblåsthet, samt jernmangel og tretthet. I tillegg kan det være en lang rekke andre symptomer som leddplager, håravfall, diaré eller forstoppelse, og hos barn dårlig lengdevekst, sier han.
7. Du er avhenging av å lykkes
Løsning: Vær raus og snill med deg selv.
Hvor mange har ikke tenkt i baner av at “alt kommer til å bli perfekt om man bare fikk den jobben, gikk ned de kiloene, fikk pusset opp det forbaskede kjøkkenet”, og så videre. Det er alltid noe som står mellom oss og fullstendig, komplett lykke. Og da gjerne noe vi må kjøpe, fikse, ordne eller bli ferdig med.
– Da kan det hende du lider av prestasjonsavhengighet, forklarer psykologprofessor og forfatter av boken “The Compassionate Mind”, Paul Gilbert til magasinet Marie Claire.
– Enten du nå gjør dette fordi du elsker å prestere eller av redsel for å mislykkes.
Går det galt, er det ikke det samme, forklarer professoren.
– For de som streber etter å lykkes hele tiden, er det en fullstendig nedtur å ikke gjøre dette, forklarer Gilbert.
– Da kommer man i en stor stress-situasjon, hvor stresshormoner utløses og er med på å tappe vedkommende for energi.
Thomas Hansen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, forklarer at alder spiller en rolle i denne sammenhengen.
Han kan fortelle at de eldre opplever mindre av de sterke følelsene, på godt og vondt.
– De eldre føler seg sjeldnere «på toppen av verden» enn hva de yngre gjør, men også sjeldnere i den dypeste bølgedal. De opplever vel så ofte de mer dempede følelsene, som tilfredshet, ro, glede og så videre, sier Hansen videre.
Løsningen er å slutte å være så selvkritisk og heller være sin egen bestevenn tror Gilbert.
– Vær like snill og forstående ovenfor deg selv som du ville være ovenfor en venn som var i samme situasjon. Du vil garantert oppleve at energien din snur til det positive og du vil møte nye utfordringer på en annen måte.
Artikkelen ble først publisert på Klikk.no. 5. nov. 2014
Skribent: Trine Jensen
