Etter noen flotte og varme dager i Boston har vi endelig kommet oss til sjøen og etterlengtede sløve dager med bading, soling og god mat. Det er vamebølge her og litt av en overgang fra det regntunge Oslo vi dro fra.
Det tar litt tid å venne seg til å være i USA igjen på tross av at jeg har bodd her i to perioder og også hatt kortere ferie og kursopphold her. Det som utmerker seg mest for oss nå er hvor annlerledes måltidene utarter seg. Vi er matglade mennesker som elsker å nyte maten og vinen og de gode samtalene i etterkant.
Vi setter pris på at vi får spørsmål om vann umiddelbart etter at vi har satt oss (spesielt nå i denne varmen). Menyen kommer raskt på bordet og drikke ordre blir tatt opp. Alt dette er uklanderlig, på samme måte som vi bestiller og får servert vår mat, korrekt rett til korrekt person. So far so good.
Det er når vi nesten har spist ferdig det begynner å oppleves feil for oss. I det en av oss er ferdig med tom tallerken blir den ryddet bort sammen med bestikk og alt annet denne personen hadde rundt seg. Sånn går det slag i slag helt til den som er så uheldig å spise langsomt blir sittende igjen, og i vårt tilfelle føle et lite ubehag rundt dette.
Før vi har bedt om det har regningen kommet på bordet. Vil de bli kvitt oss eller er dette også god service her?
Vi opplever det samme når vi spiser frokost, er på kinaresturant eller på de flotteste steder, og vi begynner å forstå at det som vi opplever som litt ubehagelig rett og slett er god service. Her hvor vi er nå er det god service å rydde av så snart noen er ferdig og legge regningen på bordet før vi har tatt siste munnfull. Det var vi som ikke forstod reglene i spillet.
“When in Rome do as the Romans”. Vi ser oppgitt på hverandre og ler og bestemmer oss for at vi skal ha fokus på å nyte maten og hverandre og selv trekke ut tiden når vi vil sitte lengre fremfor å irritere oss over at de ikke gjør sånn som oss.
Tekst: Lene Fjellheim
