Den menneskelige hjerne er en forunderlig sak.
Og den gir oss noen utfordringer. Visste du at vi har mellom 60-70 000 tanker hver dag? Og at 95% av tankene du tenkte i går, vil du også tenke i dag? Bare 5% nye tanker i dag! Dette er jo kjempeflott hvis det du tenker er bra for deg, støtter deg i deg og ditt. Men hva om tankene dine ikke er gode? Hva om tankene dine i stor del handler om bekymringer, etterpåklokskap eller rett og slett redsel for det som kan skje eller ikke skje?
Uansett hva du tenker vil det påvirke deg mer enn du kanskje tror.
Alle tanker du har påvirker kroppen din fysisk. Hvis du gleder deg til noe, ser for deg hvor fint det skal bli, har du sikkert lagt merke til at du blir lettere i kroppen, kjent på spenningen av «glede seg sommerfugler» i magen. Har du også lagt merke til at når du har det slik, er det lettere å se andre positive ting rundt deg også? Og at det også påvirker de valg du gjør, og hvordan du takler det som ellers skjer i livet ditt?
Slik er det også med de tyngre tankene.
De tankene som gjør det tungt. De tankene som tar mer og mere plass i deg. Tankene om bekymringer, tankene som gir deg vondt i magen, tankene som gir deg hjertebank, tankene som lager den vonde klumpen i magen eller brystet. Når de tankene får spinne fritt, utvikle seg slik at de fyller hele deg, påvirker også de dine valg og hvordan du reagerer på de andre ting som skjer i livet ditt. Da kommer ofte denne følelsen av emosjonell kvikksand. Og desto mer du kaver, desto verre blir det. Noen blir fanget i eget tankespinn og isolerer seg. Kjenner håpløshet, lager katastrofescenarier om fremtiden, tenker katastrofetanker. Og dette om ting du mest sannsynlig ikke er herre over utkommet av. Bekymringene kan være reelle nok de, men kan du kontrollere utfallet? Svært ofte kan du ikke det. I alle fall ikke akkurat nå..
Hvorfor får da disse tankene lov til å ta plass i deg?
Hva er det du går rundt og tror, om deg selv, og om verden rundt deg? Og hva er det du ser for deg, for ditt indre blikk, når du tenker disse tankene? Hvem sammenligner du deg med? Hva er det du fokuserer på? Fokuserer du på det du ønsker deg skal skje, eller har du fokus på det du vil unngå? Kanskje opplever du at du ikke har et fokus, at det mer kjennes som om hjernen vandrer på egenhånd?
Tanken er kjent for å være en vandrer, og når tanken vandrer går den på kjente stier.
Selv mottok jeg «bekymringsvandrepokalen» for en del år tilbake, jeg fikk den av min mor.
Nå er det jo ikke slik at min mor slipper å bekymre seg fordi om pokalen er hos meg. Neida, nå er vi to som bekymrer oss for akkurat det samme!! I lange perioder stuer jeg vandrepokalen min vekk i boden, og da savner jeg den aldri. Men så skjer dette livet da, så når jeg er sliten og har liten motstandsstyrke kan jeg plutselig finne den skinnende på peishylla. Da kreves det aktivt tiltak fra meg, til meg for å få pokalen ned av peishylla og ut i boden. Jeg må rett og slett riste det av meg. Gå en tur, ta ett oppgjør på kammerset med meg. En liten diskusjon i form av indre dialog, hvor jeg dissekerer bekymringer og uro. Så finner jeg nytt fokus som er positivt for meg. Nytt positivt fokus får bokstavelig talt flytte inn i kroppen min. Jeg fyller meg med takknemlighet over små og store ting i livet mitt. Noen ganger sitter det langt inne, da søker jeg støtte hos «The Pointer Sisters». Deres sang «I`m so excited» fyller kroppen med energi, og den slags energi er knockout på vandrepokalen. Og det er det som må til, knockout, for å komme ut av en tung tilstand. I coaching kaller vi det «breake state», bryt tilstanden. Ofte er det letteste måten å bryte en tilstand på å gjøre noe fysisk. Gjerne med musikk som løfter deg til. Det er ikke uten grunn at det anbefales mennesker som er deprimerte å gå tur hver dag. Eller at det anbefales å gjøre ting som er godt for deg. Finne det som er positivt for deg. For det finnes alltid noe som er positivt. Alltid!!
Nelson Mandela sa om sin tid i fengsel at han holdt seg selv “mentalt oppegående” ved å hente inspirasjon i William Ernest Henley`s dikt «Invictus», spesielt de siste linjene i diktet;
I am the master of my fate, I am the capitan of my soul.
Hva sier du til deg selv når du synes livet er utfordrende?
